Wikipedia

Exeter

(Omdirigert fra «Exeter (England)»)

Exeter er administrasjonsbyen for grevskapet Devon i England, og et administrativt distrikt.

Exeter

Kart over
Vist i Devon

LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
RegionSørvest-England
Adm. grevskapDevon
Seremonielt grevskapDevon
StatusDistrikt
Adm. senterExeter
PostnummerEX1-EX6
Retningsnummer01392
Areal27,3 km²[1]
Befolkning124 180[1] (2016)
Bef.tetthet4 548,72 innb./km²
Høyde o.h.7 meter
ONS-kode18UC
Kart
Exeter
50°43′32″N 3°31′37″V
Exeter på Commons

Fram til 1900-tallet var Exeter det nederste stedet hvor man kunne krysse elven Exe, og den ble derfor et administrativt senter og handelssted. Byen ble også bispesete i angelsaksisk tid. Den var tidligere en havneby; selve havnen lå først i den lille byen Topsham, som før var ved elvens tidevannsgrense, og varer ble så fraktet derfra på lektere. Etter hvert ble det anlagt en skipskanal slik av havgående skip kunne seile helt inn til Exeter. Denne ble brukt for transportskip helt til dampskipene kom og skipenes størrelse økte voldsomt. I dag brukes kanalen av fritidsbåter.

Folketellingen av 2014 viste at det var 124 328 innbyggere i byen.[2]

rediger

Det moderne navnet Exeter er en utvikling av angelsaksiske (gammelengelske) Escanceaster,[3] fra den angliserte formen av elven som i dag er kjent som Exe og det angelsaksiske endelsen -ceaster, benyttet for å markere viktige festninger eller befestede byer. Det walisiske navnet på byen, Caerwysg, betyr tilsvarende «festning ved Exe». Elven Exe er en adskilt utvikling av britonske navnet — i betydningen «vann»,[3] eller mer nøyaktig, «full av fisk» (sammenlign med walisiske pysg (flertall),"«fisk»)[4] — som også opptrer i engelske navnene på elvene Axe og Esk, walisiske Usk (walisisk: Wysg), og skotske whisky.

Historie

rediger

I romersk tid var byen kjent som Isca Dumnonorium, et navn som tyder på at den var en keltisk landsby før romerne kom. Isca er et vanlig keltisk ord for en landsby eller en liten by, og Domnonorium betyr «dumnonernes».

Byen var den sørvestligste befestede bosetning i Romersk Britannia. I 1970-årene ble et større romersk badeanlegg gravd ut; ettersom det ligger rett ved Exeterkatedralen har det ikke vært mulig å ha utgravningene åpne for publikum. Den romerske veien Fosse Way hadde sitt sørlige endepunkt i Exeter.

Betydelige deler av den romerske bymuren er bevart, men skjules av den utenpåliggende muren som Alfred den store fikk reist for å beskytte byen etter vikinginvasjonen i 876. Vikingene tok byen allikevel, men ble drevet ut igjen året etter. I 894 beleiret vikingene byen, men klarte ikke å ta den.

I 1067 gjorde Exeterborgerne opprør mot Vilhelm Erobreren, som straks gikk vestover for å beleire byen. Etter en atten dager lang beleiring ble den tatt. Som en del av kapitulasjonsvilkårene fikk adelsmennene i byen beholde sine posisjoner, under forutsetning av at et slott med en normannisk herre ble bygget.

Neste beleiring kom i 1140, da Baldwin de Redvers holdt den mot kong Stefan i tre måneder før byen måtte overgis fordi man var tomme for drikkevann.

På 1300-tallet ble den 50 meter lange Parliament Street anlagt. Gaten er spesiell ved at den i dag er omtrent 0,64 meter bred på sitt smaleste, og omtrent 1,22 meter bred på sitt bredeste.

I 1537 ble byen et korporativt grevskap. Bygninger fra det 16. århundre, Livery Dole Almshouses and Chapel, er bevart i sentrum. De ble påbegynt i 1591 og fullført av 1594 på korporasjonens regning.

Under den engelske borgerkrigen var Exeter først på parlamentarianernes side, i et område som for det meste støttet rojalistene. Den ble tatt av rojalistene den 4. september 1643, og var under deres kontroll inntil kort tid før krigens slutt.

Industrien i byen utviklet seg raskt under den industrielle revolusjon, blant annet fordi Exe flyter raskt og dermed gav god adgang til vannkraft. Da dampmaskiner erstattet vannkraft var Exeter for langt unna kull- og jerngruvene til å kunne konkurrere, og dens betydning ble sterkt svekket. Dette betyr at veksten stoppet opp, men samtidig at byens eldre bebyggelse ble bedre bevart enn i mange andre engelske byer av samme størrelse.

Exeter ble bombet av Luftwaffe under Baedekerblitzen i 1942. Omkring 160 000 m² av sentrum ble jevnet med jorden av brannbomber. Mange historiske bygninger, deriblant katedralen, ble skadet. Byen ble gjenoppbygget i 1950-årene. Man ønsket å gjenskape det gamle preget, men mange mener at arbeidet kunne vært gjort bedre; mange skadede hus ble revet i stedet for å bli restaurert, og det ble etter manges mening tatt for store hensyn til den moderne trafikkens krav. Før andre verdenskrig ble byen regnet som det sørlige Englands nest største arkitektoniske perle, etter Bath, men den omtales nå som en by med mange vakre bygninger, og ikke nødvendigvis en vakker by. Turisme er en viktig inntektskilde, men byen domineres på ingen måte av turismen.

 
 
Et utsyn av byen fotografert fra taket av katedralens nordlige tårn.

Kultur

rediger

Litteratur

rediger

Exeterboken er et originalt manuskript og et av de aller viktigste dokumenter for angelsaksisk litteratur. Det er oppbevart i Exeterkatedralens bibliotek i Devon. Den er datert tilbake til 900-tallet og er et av fire dokumenter som mellom seg inneholder bortimot all bevart poesi i angelsaksisk. Den inkluderer de fleste av de høyt ansette kortere dikt, en del religiøse stykker, og en rekke av gåter, en håndfull som er berømt eller beryktet utuktige. En del av gåtene er innskrevet på en obelisk av polert stål i High Street, reist der den 30. mars 2005.[5]

Exon Domesday, eller Liber Exoniensis, er et bind av Domesday Book som inneholder komplette detaljer av opprinnelige skattelister, men kun for del av sørvestlige England, det vil Cornwall, Devon, deler av Somerset, del av Dorset, og et herresete i Wiltshire; det inneholder også en nedtegnelse av geld, en form for landskatt basert hide, som var en angelsaksisk måleenhet på areal, av 1084 for helheten for disse områdene.[6][7][8]

Aviser

rediger
  • Express and Echo, to ganger ukentlig med en mandags- og torsdagsutgave.
  • The Exeter Times, tidligere navn var Exeter Leader, en gratis ukeavis som gikk inn i 2011.[9]
  • Exeter Flying Post, ukentlig (avviklet i 1917, men navnet ble gjenoppvekket i 1976 som et alternativt samfunnsmagasin)
  • The Western Morning News, en regional dagsavis trykket i Plymouth
  • Exeposé, universitetets studentavis som trykkes hver fjortende dag, har også en del lokalnyheter.

Referanser

rediger
  1. ^ a b http://www.citypopulation.de/php/uk-england-southwestengland.php?cityid=E35001260.
  2. ^ «Population estimates for UK mid-2014 analysis tool» (ZIP). Office for National Statistics. 25. juni 2015.
  3. ^ a b Ekwall, Eilert (1981): The Concise Oxford Dictionary of English Place-names. Oxford University Press. ISBN 0-19-869103-3. s. 171
  4. ^ Owen, H.W. & Morgan, R. (2007): Dictionary of the Place-names of Wales, Gomer Press, Ceredigion; Gwasg Gomer / Gomer Press; s. 484.
  5. ^ «The Riddle of the new Exeter Statue»
  6. ^ Thorn, C., et al. (1979): Cornwall. (Domesday; bind 10.) Chichester: Phillimore
  7. ^ The Record Commission published the text in 1816 in vol. 3 of Domesday Book (including an account by Sir Henry Ellis). V. H. Galbraith gives a contents table of Exeter Domesday in his Domesday Book, 1974, s. 184–88. R. W. Finn The Liber Exoniensis, 1964; & N. R. Ker Medieval Manuscripts in British Libraries, vol 2, s. 800–07 are useful sources of information.
  8. ^ «Liber Exoniensis» Arkivert 23. mai 2011 hos Wayback Machine.
  9. ^ «Exeter Times (defunct)». British Newspapers Online.

Litteratur

rediger
  • Gray, Todd (2000): Exeter: The Traveller's Tales. Exeter: The Mint Press. ISBN 1-903356-00-8.
  • Higham, Robert (2008): Making Anglo-Saxon Devon. Exeter: The Mint Press. ISBN 978-1-903356-57-9.
  • Hoskins, W. G. (2004): Two Thousand Years in Exeter (Revidert og oppdatert). Chichester: Phillimore. p. 23. ISBN 1-86077-303-6.
  • Sellman, R.R. (1985): Aspects of Devon History (Ny utg.). Exeter: Devon Books. ISBN 0-86114-756-1.
  • Sharp, Thomas (1946): Exeter Phoenix: A Plan for Rebuilding. London: The Architectural Press.
  • Stoyle, Mark (2003): Circled With Stone: Exeter's City Walls, 1485-1660. Exeter: University of Exeter Press. ISBN 978-0-85989-727-3.
  • Stoyle, Mark (1996): From Deliverance to Destruction: Rebellion and Civil War in an English City. Exeter: University of Exeter Press. ISBN 978-0-85989-478-4.
  • Stoyle, Mark (2014): Water in the City: The Aqueducts and Underground Passages of Exeter. Exeter: University of Exeter Press. ISBN 978-0-85989-877-5.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Exeter&oldid=23297555»