Englands regioner
| Englands regioner | |
| |
Region er i England det høyeste nivå for lokalmyndigheter. Landet er delt i ni regioner, hver med et regjeringskontor og noen fastsatte institusjoner. Stor-London er et særtilfelle, da byen har en borgermester og styres av en folkevalgt forsamling, men allikevel regnes som egen region. Regionene fungerer som valgkretser for valg til Europaparlamentet. Under Oliver Cromwells protektorat på 1650-tallet ble det opprettet 10 regioner i England og Wales av tilsvarende størrelser som dagens regioner.[1])
Folkevalgte regionsforsamlingerRediger
Som en del av den samme prosessen som ledet til opprettelsen av egne nasjonalforsamlinger i Skottland, Wales og Nord-Irland ble det bestemt at det skulle holdes folkeavstemninger i regionene over hvorvidt de ønsket å opprette folkevalgte regionsforsamlinger. Slik avstemning ble avholdt i Nordøst-England 4. november 2004, med en klar majoritet mot opprettelsen av et slikt organ. Andre avstemninger ble utsatt for å vurdere muligheten for å ta imot alle stemmer via post.
Motstanden mot slike forsamlinger har først og fremst kommet fra Det konservative partiet, men også mange i Arbeiderpartiet har vært svært skeptiske. Hovedargumentet mot ordningen er at i stedet for å flytte makt fra sentralregjering nedover vil det heller flytte makt oppover fra grevskapenes organer.
Kritikk mot inndelingenRediger
Det er rettet kritikk fra mange hold mot inndelingen, som i stor grad er basert på en inndeling som ble foretatt under andre verdenskrig i forbindelse med organisering av sivilforsvaret. Noen konkrete ankepunkter er:
- Nordvest-England er strukket for langt; Cumbria hører mer naturlig hjemme i Nordøst-England,
- Øst-England er for lite homogen i forhold til geografi, fra myrlandskapene i East Anglia til Londonforstedene i Hertfordshire,
- Sørøst-England er for stor, både i areal og befolkningstall,
- Sørvest-England burde ikke omfatte Gloucestershire, men burde omfatte Hampshire og Berkshire.
De nordlige grensene ser ut til å være fastlåst, men det er mulig at de sørlige regionenens grenser vil bli revurdert.
ReferanserRediger
- ^ Little, Patrick (2012): «Major-generals (act. 1655–1657)» i: Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/95468. (Betalingsmur