Ewald von Kleist-Schmenzin

tysk godseier og opposisjonell som ble henrettet etter 20. juli-attentatet

Ewald Albert Friedrich Karl Leopold Arnold von Kleist-Schmenzin (født 22. mars 1890 i Gut Groß Dubberow i Pommern i Tyskland; død 9. april 1945 i Berlin-Plötzensee) var en tysk konservativ politiker som ble dømt og henrettet som medsammensvoren under 20. juli-attentatet.

Ewald von Kleist-Schmenzin
Født22. mars 1890[1][2]Rediger på Wikidata
Dobrowo
Død9. apr. 1945[1][2]Rediger på Wikidata (55 år)
Plötzensee
BeskjeftigelsePolitiker, motstandskjemper Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Leipzig
Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald
FarHermann von Kleist[3]
MorElisabeth, Gräfin von Kleist[3]
BarnEwald-Heinrich von Kleist-Schmenzin
PartiDeutschnationale Volkspartei
NasjonalitetTyskland

Livog virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Ewald von Kleist-Schmenzin nedstammet fra en gammel prøyssisk adelsfamilie, og kunne telle blant sine direkte forfedre landråden Otto Bogislaff von Kleist (tippoldefar).

Kleist studerte jus ved Universitetet i Leipzig, senere ved Universitetet i Greifswald. Etter avlagt embetseksamen var han en kort tid i statens tjeneste, men meldte seg som frivillig ved utbruddet av første verdenskrig. På grunn av en begynnende reumatisk lidelse var han bare i aktiv tjeneste en kort periode i starten av krigen.

Etter krigen arvet han bestemorens forskjellige gods, deriblant Schmenzin, og endret navnet til Kleist-Schmenzin.

Under Weimarrepublikken sto Kleist-Schmenzin politisk nær den antidemokratiske høyresiden, han ble medlem av DNVP og hilste både Kappkuppet og ølkjellerkuppet velkommen.

Han engasjerte seg for å gjeninnsette Hohenzollerne og handlet mot Weimarrepublikkens Erfüllungspolitik.

Nasjonalsosialismens tid

rediger

På grunn av sin konservative grunnholdning, avviste han nasjonalsosialismen, som han betraktet som et nytt forsøk på å virkeliggjøre ideene fra den franske revolusjon.

Etterhvert som det ble stadig mer klart at Hitler hadde stø kurs mot krig, søkte Kleist-Schmenzin kontakt med den militære motstandbevegelsen rundt Ludwig Beck. I august 1938, under Sudetenkrisa, reiste Kleist-Schmenzin til London for å undersøke britiske politikeres holdninger til et eventuelt kupp mot Hitler, og å opplyse dem om Hitlers faste beslutning om å gå til krig. Han var også i Stockholm i august 1939, under Polenfelttoget, og diskuterte tyske angrepsplaner og den militære opposisjonen i Tyskland.

20. juli-attentatet hadde han bare befatning med gjennom sønnen Ewald-Heinrich von Kleist-Schmenzin. Etter at attentatet slo feil ble far og sønn arrestert, men sønnen ble satt fri på grunn av bevismangel. Ewald von Kleist-Schmenzin ble dømt til døden henrettet 9. april 1945 i Plötzenseefengselet i Berlin.[4]

Litteratur

rediger
  • Bodo Scheurig: Ewald von Kleist-Schmenzin. Ein Konservativer gegen Hitler; Berlin, Frankfurt am Main: Propyläen, 1994; ISBN 3-549-05324-X
  • Gerhard Ringshausen: Ewald von Kleist-Schmenzin; i Widerstand und christlicher Glaube angesichts des Nationalsozialismus; Lüneburger Theologische Beiträge, 3; Berlin 2008; ISBN 978-3-8258-8306-5
  • Genealogisches Handbuch des Adels. Adelige Häuser A, bind 25, bind 117; Limburg (Lahn): C. A. Starke, 1998; ISBN 3-7980-0817-5; s. 219

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012377, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Bodo Scheurig: Ewald von Kleist-Schmenzin.1994. s.195

Eksterne lenker

rediger