Evig heder
Evig heder er en norsk dokumentarserie om de norske krigsseilerne som gikk på NRK-TV i 1995. Serien er på seks episoder og var NRKs hovedmarkering av Frigjøringsjubileet i 1995.
| Evig heder | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Dokumentar | ||
| Prod.land | Norge | ||
| Sendeår | 1995 | ||
| Episoder | 6 | ||
| Språk | Norsk | ||
| Sending | |||
| Periode | 29. mar. 1995–7. mai 1995 | ||
| TV-kanal | NRK | ||
Den ble sendt i reprise i 2005.
Om serien rediger
I serien står over 100 krigsseilere i inn- og utland med sin sterke historie om krigen på havet, om kamerater som ble borte i flammehavet etter tyske torpedotreff og om egen angst for å dø.
Kyst-Norges kvinner, som plutselig stod alene med ansvar for hjem og barn, har også sin plass i serien. Mange av disse kvinnene fikk aldri mannen sin tilbake, og noen av dem måtte finne seg i ydmykelsen når det viste seg at ektemannen hadde giftet seg på nytt med London-regjeringens samtykke.
Serien var egenproduksjon fra NRK Hordaland, og programansvarlig var Magne Misje.
Reaksjoner rediger
En samlet presse gav serien uventet mye ros og oppmerksomhet: «Ingen kan sitte uberørt og se på når gamle menn gråter åpenlyst over minner de har båret med seg i over 50 år.» (Terje Valestrand i Bergens Tidende). Serien ble også tildelt såkalt SKUP-diplom i 1995, blant annet fordi: «Deler av serien er fjernsynsdokumentar på sitt beste: Den griper oss følelsesmessig, samtidig som den overleverer kunnskap.»[1]
Episodeoversikt rediger
- Episode 1
Den norske handelsflåtens historiske innsats i begynnelsen av den andre verdenskrig er hovedtema i det første episode. Hele den norske handelsflåten, med verdens mest moderne tankflåte, ble rekvirert av den norske regjering og administrert av det nyopprettetede statsrederiet Nortraship, med hovedkontor i London og New York.
- Episode 2
Handling i andre episode: Da Norge kom med i krigen 9. april 1940, var 30 000 norske sjøfolk på over 1000 norske skip spredt over hele kloden. Alle gikk de inn i krigen på alliert side.
- Episode 3
Denne episoden handlet for en stor del om hjemmeflåtens innsats, som ikke alltid ble oppfattet som helt lojal. I tillegg til den tyske ordren om å bemanne kystflåten, ble sjøfolkene utsatt for direkte angrep fra sine egne.
- Episode 4
I det fjerde programmet ble søkelyset satt på sjømannskonenes situasjon. Vi møtte flere av disse kvinnene. Mange hadde ansvar for en stor barneflokk og kunne aldri være sikre på om mannen noen gang kom tilbake. Det bel også satt fokus på den beryktede bigamiloven, vedtatt av London-regjeringen i 1942. Den gjorde det mulig for nordmenn i utlandet å gifte seg på nytt, uten at ektefellen visste noe som helst.
- Episode 5
De vant krigen, men tapte freden. Dette paradoksale utsagnet er for alltid knyttet til krigsseilernes vanskjebne etter krigen, og den skammelige behandlingen de hjemvendte sjøfolkene fikk av det frie Norge etter 1945. Det bitreste nederlaget var da krigsseilerne tapte kampen om Nortraships hemmelige fond. Først i 1972 fikk krigsseilerne oppreisning, da Stortinget vedtok en såkalt Ex gratia-utbetaling til alle krigsseilere og deres etterlatte.
- Episode 6
I det sjette og siste programmet ble søkelyset satt på Norge som skips- og sjøfartsnasjon anno 1995. Det ble blant annet reist spørsmål om hvilke forutsetninger Norge har som stormakt på havet.
rediger
Navnet på serien er tatt fra Nordahl Griegs dikt Kongen[2]
- Første svaret kom fra havet.
- Førti tusen norske sjøfolk,
- en for alle, valgte strid,
- valgte hjemløshet og lengsel,
- valgte flammedød og koldbrann,
- valgte drift på spinkle flåter
- tusen ville mil fra hjelpen;
- evig heder skal de ha!
Referanser rediger
- ^ Skupprisen 1995 «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 10. september 2007.
- ^ Nordal GriegFriheten: Oslo (1945)