Evanger kraftverk
Evanger kraftverk er et vannkraftverk som ligger i Voss kommune i Vestland. Deler av nedslagsfeltet ligger i Vaksdal og Vik kommuner. Kraftstasjonen er bygget 1500 m inne i fjellet ved Evangervatnet. Kraftverket startet produksjonen i 1969 og ble modifisert i 1977.
| Evanger kraftverk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Voss[1] | ||
| Vassdrag | Vossovassdraget | ||
| Nedbørsfeltareal | 254,3 km²[2] | ||
| Magasin | Askjellsdalsvatnet[2] | ||
| Byggestart | 1963[2] | ||
| Prod.start | 1969[1][2] | ||
| Eier | Eviny Fornybar[1] | ||
| Operatør | Eviny Fornybar[1] | ||
| Tekniske data | |||
| Slukeevne | 53.8 m³/s[3] | ||
| Fallhøyde | 770 meter[1][2] | ||
| Effekt | 330 megawatt[4][3] | ||
| Årsproduksjon | 1377 GWh[4] | ||
 Evanger kraftverk 60°39′22″N 6°06′42″Ø | |||
Kraftverket forsynes fra inntaksmagasinet i Askjellsdalsvatnet gjennom en 34,3 km lang tunnel med tverrsnitt på 30 m2[5], som da var verdens lengste vanntunnel.[6] Tunnelen har en fallhøyde på 770 m,
Kraftverket får vann fra Modalen[5], Eksingedalen og Teigdalsvassdragene. Mange av vannene i disse to vassdragene er regulerte og brukes som magasin. Nedslagsfeltet er på 254,3 km² og tilsiget på 700,8 millioner m³. Magasinkapasiteten er omkring 560 millioner m3. Etter utbyggingen ble anleggsveien mellom Teigdalen og Eksingedalen åpnet for vanlig trafikk som fylkesvei 313 (Hordaland).[7] Det ble i alt anlagt 70 km anleggsvei i fjellet.[5]
Den ene veggen i maskinsalen er utsmykket med det største dekorasjonsarbeid i noen norsk kraftstasjon. Kunstverket ble utført av Reidar Johan Berle i 1969.
Kraftverket eies og driftes av BKK.
I forbindelse med utbygging fra 1963 ble masse fra tunneldrivingen lagt i Evangervatnet og brukt til utvidelse av tettstedet Evanger. De ble også lagt sidespor fra Bergensbanen ved Evanger stasjon over ny bro til kraftstasjonen.[5]
Kraftstasjonen er utstyrt med tre peltonturbiner med en ytelse hver 110 MW[5] totalt 330 MW[5]. Midlere årsproduksjon er på 1 267 GWh, noe som gjør det til Norges tiende største.
Kraftverket gjennomgår en stor rehabilitering i perioden 2016 til 2026. Oppgradering av vannveien er avsluttet i 2018, det ga produsjonsstans i 11 uker. I 2019 starter oppgradering av aggregatene, som skal tas ut av drift ett om gangen. Kostnaden er beregnet til 250 millioner kroner.[8]
Grøndalsvatn pumpe rediger
Pumpestasjon som ligger under dammen i Grøndalsvatn. Tatt i bruk i 1975. Effekt er 1.36 MW.
Tunnelen går fra Askjellsdalsvatnet, via Kvandalsvatn og Grøndalsvatn.
Referanser rediger
- ^ a b c d e https://www.nve.no/energiforsyning/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=77; NVEs vannkraftdatabase; besøksdato: 23. april 2020; utgiver: Norges vassdrags- og energidirektorat.
- ^ a b c d e f «Evanger kraftverk». Eviny. Besøkt 23. april 2020.
- ^ a b Norges vassdrags- og energidirektorat, NVEs vannkraftdatabase, www.nve.no, besøkt 23. april 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Eviny, «Evanger kraftverk», besøkt 23. april 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Gjerdåker, Johannes (1999). Levande landskap: Vossebygdene - Granvin - Nærøydalen. Voss: Voss veksel- og landmandsbank. s. 108. ISBN 8271282875.
- ^ «BKK om Evanger kraftverk». Arkivert fra originalen 15. desember 2017. Besøkt 14. desember 2017.
- ^ Farestveit, Olav (1990): Bygdebok for Modalen herad. Allmenn bygdesoge. Utgitt av Modalen kommune.
- ^ Energiteknikk #3/4-2018.
Kilder rediger
- «NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
- NVE vannkraftdatabase
- Grøndalsvatn pumpe
- Eviny
- BKK Arkivert 15. desember 2017 hos Wayback Machine.