Evangelisk-christelig Psalmebog til Brug ved Kirke- og Huus-Andagt

Evangelisk-christelig Psalmebog til Brug ved Kirke- og Huus-Andagt er en dansk salmebok som ble autorisert for bruk i gudstjenester i 1798 og brukt i Norge frem til den ble avløst av Landstads kirkesalmebog i 1870.

Salmeboken ble utarbeidet under ledelse av biskop N.E. Balle og er sterkt preget av rasjonalistisk kristendom. I julesalmene blir ikke Betlehemsstjernen, stallen eller hyrdene nevnt. Djevelen og folketro er forsøkt luket ut. Det meste av den pietistiske salmediktingen er utelatt, boken har bare med elleve, endog reduserte, Brorsonsalmer. Det ble lagt stor vekt på et enkelt og forstålig ordvalg.

Den Evangelisk-christelige salmeboken har 560 nummer. Salmene er ordnet teamatisk i tre hovedbolker: «Lov- og Takke-Psalmer» (om Gud og Jesus), «Bede-Psalmer» (om kristenlivet) og «Tids-Psalmer» (om menneskelivet). Mange av biskoper arbeidet for denne boken, men den var dårlig likt av lekfolket, spesielt på bygdene, da den var preget av rasjonalistisk kristendom.

Endringene i biskop Johan Nordahl Brun sin kjente påskesalme, som ble sunget hver søndag i påsketiden, illustrerer hvordan salmene ble omdiktet for å passe til det kristendomssynet som var rådende i tiden:

Originaltekst (2 første av 3 vers):

Jesus lever, Graven brast
Han stod op med Gudoms Vælde,
Trøsten staaer som Klippen fast:
At hans Død og Blod skal gjelde.
Lynet blinker, Jorden bæver,
Graven brast og Jesus lever.
Jeg har vundet, Jesus vandt;
Døden opslugt er i Seyer,
Jesus Mørkheds Fyrste bandt,
Jeg min kiøbte Frihed eyer,
Aaben har jeg Graven fundet,
Jesus vandt og jeg har vundet!

Tekst i Evangelsk-christelig Psalmebog:

Jesus lever, Graven brast.
Han stod op med Guddoms Vælde.
Nu mit Haab staaer evig fast;
Tvivl og Frygt skal det ei fælde.
Lynet blinker. Jorden bæver.
Graven brast, og Jesus lever.
Jeg har vundet, Jesus vandt;
Døden viger for hans Seier,
Nu jeg ved hans Ord er sandt:,
Haab om evigt Liv jeg eier,
Vei til Himlen har jeg fundet:
Jesus vandt, og jeg har vundet!

Nyere salmebøker har holdt seg nærmere originalteksten til Brun.

Ved kongelig resolusjon av 10. september 1853 ble et Tillæg til den evangelisk-christelige Psalmebog autorisert for bruk ved siden av den Evangelsk-christelige i Vor Frelsers Menighed i Christiania. Dette «Christianiatillægget» ble etterhvert brukt av de fleste norske menigheter som brukte den Evangelisk-Christelige.

Eksterne lenkerRediger