Eusebius (pave)
Eusebius (ukjent fødselsår, død 21. oktober 310 på Sicilia) var pave fra 18. april 310 til 17. august samme år. Han er betraktet som en helgen i den katolske kirke med festdag den 26. september. Hans tid som pave ble kortvarig på grunn av intern krangel i kirken. Han ble forvist av keiser Maxentius, som først hadde vist seg vennlig til de kristne. Eusebius døde i eksil på Sicilia og ble gravlagt i katakombene ved Callixtus.
| Eusebius | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født |  Sardinia (Det romerske keiserriket) | ||
| Død | 310[1] Sicilia (romersk provins) (Det romerske keiserriket)[2][3][4] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
| Gravlagt | Calixtuskatakombene | ||
Liv og virke rediger
Eusebius (gresk Εὐσέβιος «from», fra eu (εὖ) «kilde» og sebein (σέβειν) «å respektere») var i henhold til Catalogus Liberianus pave i kun fire måneder, fra 18. april 309 eller 310 og fram til 17. august 310. Detaljer om hans karrière finnes fra en kort epitaf (gravskrift) som pave Damasus I lot sette på hans grav. Denne epitaf har blitt bevart i en del avskrifter fra antikken. Noen fragmenter av originalen, sammen med en kopi fra 500-tallet i marmor ble laget for å erstatte originalen som deretter ble ødelagt, ble gjenfunnet av arkeologen Giovanni Battista de Rossi i de pavelige kryptene i katakombene i Calixtus.
Fra epitafen synes det som om det var alvorlige indre spenninger i den katolske kirken angående hvorvidt apostater (lapsi), det vil si frafall fra troen, skulle kunne bli gjenopptatt i kirken under Diokletians forfølgelser. Disse indre spenningene hadde begynt allerede under pave Marcellus' pontifikat. Den senere kirkens holdning var at apostater ikke for evig skulle fratas det kristne fellesskapet, men skulle bli tilgitt bare etter at de hadde gjort tilbørlig bot: Eusebius miseros docuit sua crimina flere.
En gruppe kristne i Roma, ledet av en Heraklitus, opponerte mot dette standpunktet. Hvorvidt disse var mindre tilgivende (novatinister) eller mer ettergivne er ikke kjent. Det synes dog mer sannsynlig, om man antar at Heraklitus var leder for en gruppe apostater som begjærte å bli gjenopptatt i kirken.
Damasus beskrev konflikten i meget sterke ordlag (seditcio, cœdes, bellum, discordia, lites). Det er sannsynlig at Heraklitus og hans tilhengere forsøkte å drive gjennom sitt standpunkt med vold, og at de møtte motstand av de som støttet Eusebius.
Som følge av disse urolighetene ble både Eusebius og Heraklitus landsforvist av keiser Maxentius. Eusebius ble deportert til Sicilia hvor døde kort tid etterpå. Hans levninger ble fraktet tilbake til Roma, antagelig den 26. september 311, noe som er nedtegnet i Depositio Episcoporums kronografi av 354. Han fikk en egen cubiculum i Calixtus katakomber.
Eusebius' faste forsvar av kirketukten og den straff han påla har ført til at han ble betraktet som en martyr, og i hans epitaf på åtte versemålet heksameter benytter Damasus betegnelsen martyr, men han var det i streng definisjon av begrepet.
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119222612, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.catholic.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ saints.sqpn.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.cfpeople.org[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
 |
Forgjenger: Marcellus |
Pave (liste over paver) |
Etterfølger: Miltiades |