Europeisk sommertid

Europeisk sommertid er ordningen i Europa hvorved klokkene stilles en time fram om våren. Dette gjøres i alle land i Europa unntatt Island, som bruker UTC hele året. I Den europeiske union går perioden med sommertid fra kl. 01.00 UTC den siste søndag i mars til 01.00 UTC den siste søndag i oktober hvert år.

I august 2018 anbefalte Europakommisjonen^[1] å fjerne ordningen.^[2]

Historie rediger

Historisk hadde alle land i Europa forskjellig praksis for bruk av sommertid, men dette vanskeliggjorde koordinering av transport, kommunikasjoner og andre former for forbindelser over landegrensene. På 1980-tallet begynte EF å utgi direktiver som krevde at medlemslandene måtte fastsette bestemte start- og sluttdatoer for sommertid.

Siden 1981 hadde hvert direktiv spesifisert et starttidspunkt på 01:00 UTC og en startdato på siste søndag i mars, men sluttdatoene varierte. I 1981 og 1982 var sluttdatoene den fjerde søndagen i oktober. I 1983 var sluttdatoen endret til siste søndag i september for alle tidssoner bortsett fra Vesteuropeisk tid. I 1996 ble sluttdatoen for alle tidssoner endret til fjerde søndag i oktober. I 1998 ble sluttdatoen justert til å være siste søndag i oktober, som i praksis var identisk med regelen for 1996 og 1997.^[3] Det niende direktivet, som nå er gjeldende, har gjort dette permanent.^[4]

Start og sluttdatoene er noe asymmetriske i forhold til dagslystimer. Den tiden i vårhalvåret som har en dagslyslengde lik slutten av oktober er midten av februar, som er lenge før sommertiden starter. Asymmetrien reflekterer utetemperatur mer enn lengden på dagslyset.

EUs innbyggerundersøkelse i 2018 rediger

Europakommisjonen avholdt fra 5. juli til 16. august 2018 en spørreundersøkelse blant EUs innbyggere. Det ble stilt spørsmål om innbyggerne ønsket sommertid eller ikke. Mer enn 4,6 millioner svar var innkommet innen fristen. Tre millioner av svarene kom fra Tyskland, men forøvrig kom det svar fra samtlige medlemsland. Blant innsenderne stemte 84 % for å fjerne sommertiden. Både Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker og Tysklands forbundskansler Angela Merkel uttalte seg deretter for å slutte med sommertid.^[5]^[6]^[7]

I mars 2019 stemte Europaparlamentet over Europakommisjonens forslag om å avslutte vekslingen mellom sommertid og vintertid. Forslaget fikk flertall, og trer i kraft fra 2021. Det blir imidlertid opp til hvert enkelt medlemsland om de vil gå over til sommertid eller vintertid.^[8]

Lokale forskjeller rediger

I mesteparten av Europa blir ordet sommer lagt til navnet på hver enkelt europeisk tidssone i sommertidsperioden, slik at Sentraleuropeisk tid (CET, UTC+1) blir Sentraleuropeisk sommertid (CEST, UTC+2).

I Storbritannia kalles lokal tid i sommertidsperioden Britisk sommertid (BST), mens lokal tid resten av året vanligvis refereres til som Greenwich middeltid (GMT).

I Irland kalles lokal tid i sommertidsperioden «IST», som offisielt står for «Irsk standardtid», og ikke «Irsk sommertid». Irlands offisielle tidssone er UTC+1 (tilsvarende CET), men denne er bare i bruk om sommeren (når de delene av Europa som bruker CET befinner seg i CEST), og klokken stilles tilbake en time for vintertid (som i landet vekselvis kalles WET, UTC eller GMT).

Vest-Europa rediger

Alle deler av Vest-Europa (unntatt Island), uansett om de er medlem av EU eller ikke, bruker EU-reglene for både datoen og klokkeslettet for stillingen av klokkene.

Russland og Belarus rediger

Russland og Belarus bruker sommertid og stiller klokkene på samme dato som EU (henholdsvis siste søndag i mars og siste søndag i oktober) – men med den viktige forskjellen at skiftet på begge datoene i Russland og Belarus ikke foregår kl. 01:00 UTC som i resten av Europa, men kl. 02:00 lokal tid (= 03:00 lokal sommertid i oktober) i hver enkelt tidssone.

Tyrkia rediger

Tyrkia brukte fram til 2016 EUs regler for både datoen og klokkeslettet for stilling av klokkene, men har nå gått over til så beholde sommertid året rundt.

Se også rediger

Sommertid

Referanser rediger

^ [1]
^ [2]
^ Joseph Myers (21. januar 2007). «History of legal time in Britain». Besøkt 10. desember 2008.
^ «Directive 2000/84/EC of the European Parliament and of the Council of 19 January 2001 on summer-time arrangements». ^{[død lenke]}
^ tagesschau.de. «Zeitumstellung: Rekordteilnahme an EU-Umfrage». tagesschau.de (tysk). Besøkt 29. august 2018.
^ «Public Consultation on summertime arrangements». European Commission - European Commission (engelsk). Besøkt 29. august 2018.
^ «European Commission - PRESS RELEASES - Press release - Summertime Consultation: 84% want Europe to stop changing the clock». europa.eu (engelsk). Besøkt 31. august 2018.
^ [3]

Litteratur rediger

David Prerau. Saving the Daylight: Why We Put the Clocks Forward. Granta Books. ISBN 1-86207-796-7.

Eksterne lenker rediger

WebExhibits: Daylight Saving Time (engelsk)

[1] [1]

[2] [2]

[3] Joseph Myers (21. januar 2007). «History of legal time in Britain». Besøkt 10. desember 2008.

[4] «Directive 2000/84/EC of the European Parliament and of the Council of 19 January 2001 on summer-time arrangements». ^{[død lenke]}

[5] tagesschau.de. «Zeitumstellung: Rekordteilnahme an EU-Umfrage». tagesschau.de (tysk). Besøkt 29. august 2018.

[6] «Public Consultation on summertime arrangements». European Commission - European Commission (engelsk). Besøkt 29. august 2018.

[7] «European Commission - PRESS RELEASES - Press release - Summertime Consultation: 84% want Europe to stop changing the clock». europa.eu (engelsk). Besøkt 31. august 2018.

[8] [3]

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

blå	Vesteuropeisk tid (UTC+0) Vesteuropeisk sommertid (UTC+1)
lyseblå	Vesteuropeisk tid (UTC+0)
rød	Sentraleuropeisk tid (UTC+1) Sentraleuropeisk sommertid (UTC+2)
gul	Østeuropeisk tid (UTC+2) Østeuropeisk sommertid (UTC+3)
lysegul	Kaliningradtid (UTC+2)
grønn	Moskvatid, Minsktid (UTC+3)