Eulogio Cantillo

Eulogio Cantillo (født 13. september 1911, død 9. september 1978 i Miami) var cubansk general i Fulgencio Batistas hær, og kjempet mot Fidel Castros 26. juli-bevegelse i provinsen Oriente. Provinsen ble i 1975 delt opp i provinsene Holguín, Santiago de Cuba, Granma, Camagüey og Las Tunas.

Eulogio Cantillo
Født		13. sep. 1911 Cuba
Død		9. sep. 1978 (66 år) Miami
Beskjeftigelse		Militært personell
Nasjonalitet		Cuba

Offensiven som Cantillo ledet pågikk sommeren 1958 under navnet Operacion Verano, og hadde som eneste mål å knuse gerilja-troppene til Fidel Castro som hadde tilføyd hæren flere nederlag siden våren 1957. Offensiven mislyktes, i stor grad fordi Cantillos soldater kjempet i et uvant terreng (skogene og jungelen i Sierra Maestra) og fordi store deler av hæren var umotivert og demoralisert. De var opplært til å kjempe mot regulære tropper og ikke mot 26. juli-bevegelsens gerilja-taktikk som gikk ut på å slå til med voldsom ildkraft i det ene sekundet og forsvinne i jungelen i sekundene etter.

Da det ble klart at Verano-offensiven mislyktes, iverksatte Fidel Castro 26. juli-bevegelsens motoffensiv (Cauto-kampanjen) i oktober 1958, og fra da gikk det slag i slag i geriljaens favør fram til den endelige seier og Fulgencio Batistas flukt fra Cuba 1. januar 1959.

Verano-offensiven

Cuba hadde våren 1958 en regulær arme på 24 bataljoner på vel 20 000 soldater. Av dette fikk Cantillo 14 bataljoner med vel 12 000 soldater og der en stor del var utrente rekrutter.

Cantillo omringet fjellkjeden Sierra Maestra, satte opp veisperringer for å forhindre forsyninger til geriljaen og angrep fra nord for å drive geriljaen ned mot sørkysten. Lyktes han i det, kunne han dra bedre nytte av flyvåpen og artilleri enn i Sierra-Maestras jungler og skoger der geriljan var så godt som usynlig.

Verano-offensiven

Opp mot Cantillos overmakt hadde Castro ca. 300 geriljasoldater. En av Castros fordeler var at Cantillo antok at geriljaen bestod av ca. 2 000 veltrente geriljasoldater. Denne misforståelsen skyldtes vellykkete propagandatiltak fra 26. juli-bevegelsens side der amerikanske journalister som besøkte Sierra Maestra ble foret med informasjon om en langt større gerilja-hær. I et tilfelle skal vel 15 – 20 geriljasoldater ha passert gang på gang i utkanten av geriljaleiren, kun for å gi de amerikanske journalistene et visuelt bevis på en stor og uslåelig geriljahær. Psykologisk krigføring var med andre ord ikke et ukjent fenomen for 26. juli-bevegelsen og dens øverste leder, Fidel Castro.

Canillos første større angrep kom 28. juni 1958 med utgangspunkt i området omkring sukkermøllen Estrade, like nord om Santiago de Cuba. Angrepet ble slått tilbake av Che Guevaras geriljatropper som lyktes å ta livet av 86 soldater mens Guevaras tropp kun mistet 3 mann. Flere av Cantillos soldater mistet livet da hærens armerte biler kjørte inn på en vei som geriljaen hadde minelagt.

Den 11. juli kom kampene om La Plata / el Jigüe. Tanken var å omringe geriljaen som da hadde sin største styrke ved fjellet Turquino Peak i Sierra Maestra. En av Cantillos bataljoner angrep fra nord. Igjen ble de overfalt og mange drept eller tatt til fange. En annen bataljon ble ilandsatt sjøveien ved La Plata for å komme den første bataljonen til unnsetning. Framrykningen ble imidlertid effektivt stoppet av gerilja-ild kort innenfor strandsonen. Ilden var vanskelig å besvare siden geriljasoldatene lå skjult i jungelen. En tredje bataljon ble kommandert inn i øst fra Santiago de Cuba, men den ble hindret av veisperringer som geriljaen kontrollerte. Etter vel en uke overga bataljonen i sør seg til geriljaen. Ca 250 soldater ble tatt til fange mens 40 var blitt drept og 30 såret. Igjen hadde geriljaen kun mistet 3-4 av sine egne.

General Cantillo besluttet å trekke tilbake bataljonen i øst som stanget mot geriljaens veisperringer. Han planla et bakhold, hvis geriljaen fulgte etter. Dette førte til kampene om Las Mercedes, omtrent midt inne i Sierra Maestra. For andre gang etter kampene ved Alegria del Pio i desember 1956 (se Granma) ble geriljaen lurt inn i et bakhold. Over 70 geriljasoldater ble drept i kampene om Las Mercedes, og blant disse også 26. juli-bevegelsens comandante René Ramos Latour. Fidel Castro klarte å få de fleste i sin tropp ut av bakholdet. Han åpnet deretter forhandlinger med general Cantillo; de såkalte Estrade-forhandlingene, oppkalt etter sukkermøllen Estrade der forhandlingene fant sted.

Finalen

Forhandlingene medførte at Cantillo 8. august 1958 inngikk en hemmelig våpenhvile med 26. juli-bevegelsen, og dermed var hele Verano-offensiven over. Årsakene til våpenhvilen er uklare. Noen hevder at Cantillo sympatiserte med geriljaen mens andre igjen hevder at Cantillo fortsatt trodde at Castro hadde over 2 000 veltrente og veldisiplinerte gerilja-soldater. Derfor trengte han våpenhvilen til å omgruppere egne styrker og kunne slå bedre tilbake mot geriljaen. Fidel Castro på sin side kunne imidlertid – i ly av våpenhvilen – iverksette resten av 26. juli-bevegelsens motoffensiv, den såkalte Cauto-kampanjen.

I løpet av de påfølgende 4 månedene fikk 26. juli-bevegelsen økt tilslutning fra en rekke parter; frivillige, desertører fra Batistas hær, PSP (Partido Sosialista Popular) og Det Revolusjonerære Direktorat (El Directorio Revolucionario). Sammen sørget de for revolusjonens endelige seier 1. januar 1959.

Litteratur

• Foss, Clive (2004): Fidel Castro, N.W Damm & Søn
• Bonachea, Ramon & San Martin, Marta (1974): The Cuban Insurrection: 1952 – 1959. Transaction Publishers, ISBN 0-87855-576-5

Eksterne lenker

• «The Spirit Of Moncada» av Larry Bockman (Major, USMC) 1984.