Eucrada

insektslekt

Eucrada er en slekt av middelsstore, vedborende biller.Mange borebillearter kan leve av tørt trevirke og kan gjøre stor skade på bygningstømmer, møbler og andre tregjenstander.

Eucrada
Nomenklatur
Eucrada
LeConte, 1861
Synonymi
Crichtonia Abdullah & Abdullah, 1967
Populærnavn
maskeborebiller[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
OverfamilieBore- og hettebiller
Økologi
Antall arter: 3
Habitat: terrestrisk, i død ved og lagrede matvarer
Utbredelse: Nord-Amerika
Inndelt i

Utseende rediger

Små til middelsstore (4-7 millimeter) borebiller med en sylindrisk kroppsform. Som oftest brunlige på farge. Brystskjoldet (pronotum) er høyt hvelvet og dekker hodet som en hette – dette er et trekk man finner hos mange treborende biller, for eksempel hettebiller (Bostrichidae) og barkbiller (Scolytinae). Hodet er lite og noe nedoverbøyd, fasettøynene runde eller ovale, ikke oppdelt. Antennene er lange og kamformede hos hannene, sagtakkede hos hunnene. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis høyt hvelvet, ofte med tydelige knøler eller furer. Hos denne gruppen er det som oftest tydelig smalere enn dekkvingene. Dekkvingene er oftest parallellsidige, men danner en oval til kulerund form hos tyvbiller (Ptininae). De er vanligvis matte, ofte med mønster dannet av skjell, av og til med rekker av grove punktgroper. Beina er forholdsvis lange og slanke, og kan foldes tett inntil kroppen.

Larvene er korte og trinne, gjerne mer eller mindre hårete.

Levevis rediger

De fleste av borebillene lever utendørs og borer i død ved. De har mikroorganismer som hjelper dem å fordøye veden. En del arter har tilpasset seg å angripe bygningstømmer og møbler, og "markhull" i treverk stammer oftest fra disse billene. De er i stand til å angripe ganske tørt og hardt treverk. Disse artene liker gjerne å ha det varmt og man finner ofte at skadene er konsentrert til varme steder, for eksempel langs varmtvannsrør. Hos noen arter kommuniserer billene ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en hørbar tikking og har gitt opphav til navn som dødningeur og veggesmeder.

Utbredelse rediger

Slekten er utbredt i Nord-Amerika.

Systematisk inndeling rediger

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. oktober 2020. Besøkt 2. oktober 2020. 

Eksterne lenker rediger