Esther Kostøl
Esther Marie Kostøl (født 11. desember 1936, død 10. juli 2023) var en norsk fagforeningsleder og nestleder i LO.[2][3]
| Esther Kostøl | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. des. 1936[1] Bergen (Hordaland)[1] | ||
| Død | 10. juli 2023[1] (86 år) Oslo (Norge)[1] | ||
| Beskjeftigelse | Fagforeningsperson | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hun ble ansatt i Forsvaret i 1955 og var tillitsvalgt der i flere år. I 1970 ble hun tillitsvalgt på heltid[4], og i 1977 ble hun forbundssekretær i Norsk Tjenestemannslag (NTL).[4] Fra 1978 til 1985 var hun sekretær i Statstjenestemannskartellet (nå LO Stat). Kostøl var LO-sekretær fra 1985 til 1989 og nestleder i LO fra 1989 til 1997.
På LO-kongressen i 1989 var det duket for kamp om ledervervet og nestledervervet. Yngve Haagensen ble valgt til leder under en dramatisk avstemning. Det ble like dramatisk da nestledervalget skulle avgjøres. Esther Kostøls samboer Jan Werner Hansen, som var leder i Norsk Tjenestemannslag, gikk på talerstolen for å få valgt Nils Totland som nestleder i LO.[4] Om Totland ble valgt, ville Kostøl ikke kunne bli nestleder. Denne situasjonen er trolig unik i fagbevegelsens historie. Etter at ledervalget var avgjort, ble det klart at i nestledervalget var det ingen som stilte som motkandidat til Esther Kostøl[4], og hun ble dermed enstemmig valgt til den første kvinnelige nestleder i LO.[4] I ettertid har hun uttalt om valget: «Ja, det var veldig merkelig. Men samtidig var dette helt naturlig, tro det eller ei. Vi hadde begge sentrale verv i fagbevegelsen, vi var vant til å ha ulike roller og holde dem fra hverandre.» Etter hun ble valgt uttalte hun til ukebladet Kvinner og Klær «Jeg kan ikke love revolusjon, men det skal merkes.»
Esther Kostøl var fagligpolitisk opptatt av kvinnesak. Som kvinnesaksforkjemper var hun motstander av kjønnskvotering. På landsmøtet til Norsk Tjenestemannslag i 1974 uttalte hun: «Jenter, er det dette vi vil? Jeg kan ikke tro det». På grunn av dette innlegget fikk Ester Kostøl motbør av en rekke andre kvinner under valget til nytt landsstyre. Hun vant likevel avstemningen, og oppsummeringen i Tjenestemannsbladet var: «Vi valgte deg Esther. Ikke bare, men også fordi du er kvinne».
Som nestleder i LO var hun med på å påvirke LO sin faglige politikk frem til 1997.
Medlem av Nobelkomiteen rediger
I 1997 ble hun innvalgt som medlem av Den Norske Nobelkomite.[5]
Referanser rediger
- ^ a b c d «LOs første kvinnelige nestleder er død: – Hadde en stor jobb»[Hentet fra Wikidata]
- ^ LOs første kvinnelige nestleder er død - Fri Fagbevegelse 12. juli 2023
- ^ Peggy Hessen Følsvik: Esther Kostøl var et forbilde for mange. - Minneord i Aftenposten 18. juli 2023
- ^ a b c d e «Myk bergenser i LO-toppen». Bergens Arbeiderblad. 27. oktober 1989.
- ^ Nobelinstituttet. «Kostøl, Esther Marie». Besøkt 2. januar 2011.
Kilder rediger
- arbeidslivet.no: Portrett-Esther-Kostol
- fafo.no: Kvinner i fagbevegelsen 2013 (side 34) Arkivert 7. juli 2013 hos Wayback Machine. Kristine Nergaard, Mona Bråten og Anne Mette Ødegård ISBN 978-82-7422-987-7