Erwin von Witzleben

Job-Wilhelm Georg Erwin von Witzleben (født 4. desember 1881 i Breslau, henrettet 8. august 1944 i Berlin i fengselet Plötzensee) var en tysk generalfeltmarskalk. Han var en av lederne for 20. juli-attentatet mot naziregimet og ble henrettet av nazistene for sin rolle i dette.

Erwin von Witzleben
Bundesarchiv Bild 146-1978-043-13, Erwin v. Witzleben.jpg
Født4. des. 1881[1][2][3]Rediger på Wikidata
WrocławRediger på Wikidata
Død8. aug. 1944[1][3]Rediger på Wikidata (62 år)
PlötzenseeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Militær, offiser, motstandskjemperRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det tyske riketRediger på Wikidata
Utmerkelser
8 oppføringer
Jernkorsets ridderkors, Den militære fortjenstorden, Hansakorset, Johanniterorden, Clasp to the Iron Cross, Æreskorset, Sudetenlandmedaljen, Schutzwallmedaljen (2819)Rediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Erwin von Witzleben kom fra militær bakgrunn; fra Elgersburg-Angelroda-grenen av den thüringiske adelige offisersfamilien von Witzleben. Hans far var den prøyssiske kaptein Georg von Witzleben (1838–1898), moren var den borgerlige Therese f. Brandenburg (1847–1925).

Han tjenestegjorde som generalstabsoffiser under første verdenskrig.

 
Witzleben som anklaget for Volksgerichtshof, august 1944.

Under nazismenRediger

I 1935 engasjerte han seg i den konservative motstanden mot det nasjonalsosialistiske styret, og var i den indre krets av septembersammensvergelsen som nesten ble iverksatt i 1938.

I begynnelsen av andre verdenskrig hadde han kommando i Polen og deretter i Frankrike. Han ble generalfeltmarskalk i 1940 og hadde ansvaret for område West 1941–42. I midten av mars 1942 ble han, angivelig av helsegrunner, men i virkeligheten på grunn av mistanker om at han tilhørte den militære opposisjon via Franz Halder (som i mellomtiden hadde distansert seg fra denne), overført av Hitler i Führerreserve. Han ble erstattet av Rundstedt.

20. juli-attentatet 1944Rediger

I forbindelse med 20. juli-attentatet mot Adolf Hitler var Witzleben tiltenkt rollen som øverstkommanderende for Wehrmacht etter statskuppet. Etter at attentatet mislyktes ble han arrestert og dømt til døden av Folkedomstolen under ledelse av Roland Freisler og henrettet av SS i fengselet Plötzensee. Henrettelsesmetoden var langsom hengning med pianotråd, og henrettelsen ble filmet for at Hitler skulle kunne få se den.

ÆresbevisningerRediger

Witzleben mottok bl.a. Jernkorset 2. og 1. klasse både under første og annen verdenskrig, Jernkorsets ridderkors og ridderkorset med sverd av Königlicher Hausorden von Hohenzollern.

En barneskole i bydelen Charlottenburg-Wilmersdorf i Berlin, Erwin-von-Witzleben-Grundschule, er oppkalt etter ham.[4] Witzleben har også fått gater oppkalt etter seg i mange tyske byer, bl.a. i Mannheim, Düsseldorf, Lüneburg og Münster.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001080, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Discogs, Discogs artist-ID 3167251, oppført som Erwin Von Witzleben[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Erwin Witzleben, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id witzleben-erwin[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Erwin-von-Witzleben-Grundschule