Åpne hovedmenyen
Ernst von Richter
Født10. januar 1862
Berlin[1]
Død4. februar 1935 (73 år)
Berlin[2]
Beskjeftigelse Politiker
Parti Deutsche Volkspartei
Nasjonalitet Tyskland
Utmerkelser Den kongelige Sankt Mikaels fortjenstorden, 2. klasse av Den røde ørns orden, Albrechts-ordenen

Ernst Friedrich Hermann von Richter (født 10. januar 1862 i Berlin, død 4. februar 1935 i Berlin) var en tysk jurist og politiker (Deutsche Volkspartei) i det tyske keiserrike og Weimarrepublikken.

Richter studerte retts- og statsvitenskap i Berlin og Thüringen. Etter fullendte studier sluttet han seg til studentforeningen Corps Rhenania Tübingen, hvor han ble æresmedlem i 1912. I 1891 ble han ansatt i den prøyssiske forvaltningen. I 1900 ble han ansatt i innenriksministeriet, og i 1904 ble han utnevnt til Oberregierungsrat. Senere fikk han tittelen Wirklicher Geheimer Rat og i 1908 ble han adlet. I 1908 ble han også utnevnt til æresdoktor ved universitet i Jena.

Fra 19. mai 1905 til 5. mai 1914 var Richter statsminister i Sachsen-Coburg-Gotha og samtidig formann for hertugdømmets saksiske statsministerium, avdeling B i Gotha. Fra 1917 til 1920 var han Overpresident i den prøyssiske provinsen Hannover.

Fra 1919 til 1921 var Richter medlem av den grunnlovsgivende prøyssiske Landsforsamling og var innvalgt i Preußischer Landtag frem til 1928.

Fra 7. november 1921 til 6. januar 1925 var han finansminister i ministerpresident Otto Brauns andre regjering.


  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 19. des. 2014
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 1. jan. 2015