Ernst Waldschmidt (født 15. juli 1897 i Lünen, død 25. februar 1985 i Göttingen) var en tysk orientalist og indolog, og elev av den tyske indologen Emil Sieg.

Ernst Waldschmidt
Født15. juli 1897[1]Rediger på Wikidata
Lünen
Død25. feb. 1985[1]Rediger på Wikidata (87 år)
Göttingen
BeskjeftigelseAntropolog, lingvist, arkeolog, universitetslærer, politiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedGeorg-August-Universität Göttingen
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetTyskland
Medlem avAkademie der Wissenschaften der DDR

Waldschmidt underviste ved Humboldt-Universität zu Berlin og begynte sin lærergjerning i Georg-August-Universität Göttingen i 1936. I mai 1937 meldte han seg inn i Nazi-partiet og i 1939 ble han medlem av Nationalsozialistischer Deutscher Dozentenbund.[2]

Waldschmidt var spesialist i indisk filosofi og indisk og sentralasiatisk arkeologi. Han grunnla også Stiftung Ernst Waldschmidt.

Publikasjoner rediger

  • Buddhistische Kunst in Indien, 1932
  • Die buddhistische Spätantike in Mittelasien (7. bind), 1933
  • Gandhara, Kutscha, Turfan, 1925
  • Die Überlieferung vom Lebensende des Buddha, 2 bind, 1944-1948

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12030182h, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Anikó Szabó: Vertreibung, Rückkehr, Wiedergutmachung – Göttinger Hochschullehrer im Schatten des Nationalsozialismus, 2000

Eksterne lenker rediger