Ernst Curtius
Ernst Curtius (født 2. september 1814 i Lübeck, død 11. juli 1896 i Berlin) var en tysk klassisk arkeolog og historiker. Han var bror av filologen Georg Curtius og i slekt med romanisten Ernst Robert Curtius.[13] Curtius skrev en Griechische Geschichte («Gresk historie») i tre bind (1857–1861).
| Ernst Curtius | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. sep. 1814[1][2][3][4] Lübeck[5][3][6][7] | ||
| Død | 11. juli 1896[1][2][3][4] (81 år) Berlin[8][3][6][7] | ||
| Beskjeftigelse | 8 oppføringer
Antropolog, kunsthistoriker[9], arkeolog[3], historiker, universitetslærer, klassisk arkeolog, politiker, skribent[10]
|
||
| Akademisk grad | Ph.d. (1841)[11] |
||
| Utdannet ved | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität, Georg-August-Universität Göttingen |
||
| Far | Carl Georg Curtius[3] | ||
| Søsken | Georg Curtius, Theodor Curtius |
||
| Barn | Friedrich Curtius (Beamter) |
||
| Nasjonalitet | Lübeck |
||
| Gravlagt | Gamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin[12] |
||
| Medlem av | 9 oppføringer
Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Deutsches Archäologisches Institut, Göttingens vitenskapsakademi, Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861 (1870–), American Academy of Arts and Sciences, American Antiquarian Society, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Accademia delle Scienze di Torino (1881–), Académie des inscriptions et belles-lettres (1889–1896)
|
||
| Utmerkelser | Pour le Mérite for vitenskap og kunst Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1884) | ||
Liv og virkeRediger
Ernst Curtius var sønn av byen Lübecks syndicus Carl Georg Curtius (1771–1857) og hans hustru Dorothea Plessing.
Han skolegang var ved Katharineum zu Lübeck. Der knyttet han vennskapsbånd med den senere forfatter Emanuel Geibel. Etter sin Abitur påsken 1833[14] begynte på studier i Bonn under Friedrich Gottlieb Welcker (klassisk oldyidskunnskap) og Christian August Brandis (filosofi).
PriserRediger
LitteraturRediger
- (de) Otto Kern: «Curtius, Ernst». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 47, Duncker & Humblot, Leipzig 1903, s. 580–597.
- (de) Heinz Kähler: «Curtius, Ernst.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 3, Duncker & Humblot, Berlin 1957, ISBN 3-428-00184-2, s. 446 f. (digitalisering).
- Karl Christ: Ernst Curtius. I: Von Gibbon zu Rostovtzeff: Leben und Werk führender Althistoriker der Neuzeit. Darmstadt 1972, ISBN 3-534-06070-9, S. 68–83.
- Sepp-Gustav Gröschel, Henning Wrede: Ernst Curtius’ Vorlesung „Griechische Kunstgeschichte“. Nach der Mitschrift Wilhelm Gurlitts im Winter 1864/65. Berlin, New York 2010 (Transformationen der Antike, Bd. 20) ISBN 978-3-11-022878-6
- Curtius, 1. Ernst i Nordisk familjebok (2. utgave, 1906)
ReferanserRediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ernst-Curtius, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Deutsche Biographie, www.deutsche-biographie.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID ernst-curtius, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Курциус Эрнст, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dictionary of Art Historians, Dictionary of Art Historians-ID curtiuse, besøkt 23. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Library of the World's Best Literature[Hentet fra Wikidata]
- ^ books.google.de, besøkt 27. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.stadtentwicklung.berlin.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ Heinz Kahler (1957). «Curtius, Ernst». Neue Deutsche Biographie. Besøkt 21. januar 2016.
- ^ Hermann Genzken: Die Abiturienten des Katharineums zu Lübeck (Gymnasium und Realgymnasium) von Ostern 1807 bis 1907. Borchers, Lübeck 1907. (Beilage zum Schulprogramm 1907), Nr. 297.