Ernst Andersen
Ernst Andersen (født 12. september 1907 i Herning, død 9. mars 2002) var en dansk jurist og professor ved Københavns universitet fra 1944 til 1977.
| Ernst Andersen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. sep. 1907 Herning | ||
| Død | 9. mars 2002 (94 år) | ||
| Beskjeftigelse | Sakprosaforfatter, jurist, professor | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Gravlagt | Brønshøj Kirkegård[1] | ||
| Arbeidssted | Københavns Universitet | ||
| Fagfelt | Juss | ||
Liv rediger
Han ble student fra Sorø akademi i 1925 og cand. jur. i 1931, før han ble ansatt i det danske innenriksdepartementet. I 1940 fikk han doktorgraden for en avhandling om forvaltningsrett, og i 1944 ble han utnevnt til professor i rettsvitenskap ved Københavns universitet, hvor han til å begynne med underviste i offentlig rett, senere i person-, familie- og arverett.
Andersen utga en rekke lærebøker, blant annet i statsrett (sammen med Alf Ross), ekteskapsrett, arverett og personrett. Senere skrev han flere rettshistoriske bøker, som Træk af juraens udvikling i to bind (1970–73) og Bankvæsenets oprindelse (1976). På sine eldre dager skrev han flere avhandlinger om kirkehistorie og religion.
Referanser rediger
- ^ gravsted.dk ID ernstandersen, besøkt 26. september 2022[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Ditlev Tamm: «Andersen, Ernst», i Dansk biografisk leksikon, 3. utgave