Erik Peterson

Erik Peterson
Erik Peterson in Rom 20-Nov-1938gif.gif
Født7. juni 1890[1][2]Rediger på Wikidata
HamburgRediger på Wikidata
Død26. oktober 1960[1][2]Rediger på Wikidata (70 år)
HamburgRediger på Wikidata
Gravlagt Campo Verano[3]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Faculté de théologie protestante de Strasbourg, Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald, Humboldt-Universität zu Berlin, Georg-August-Universität GöttingenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Historiker, teolog, universitetslærerRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Utmerkelser Æresdoktor ved Ludwig-Maximilians-Universität MünchenRediger på Wikidata

Erik Peterson (født 7. juni 1890 i Hamburg, død 26. oktober 1960 i samme by) var en tysk teolog og historiker.

Han vokste opp i Hamburg-Blankenese og studerte evangelisk teologi i Straßburg, Greifswald, Berlin, Basel og Göttingen. Fra 1920 underviste han i kristelig arkeologi og kirkehistorie ved Universitetet i Göttingen, Fra 1924 til 1929 var han professor i Det nye testamente ved Universitetet i Bonn.

I 1930 konverterte Peterson til katolisismen. Han flyttet til Roma i 1933. Etter noen år uten fast utkomme fikk han en liten lærerpost ved Pontificio Istituto di Archeologia Cristiana (det pavelige instituttet for kristelig arkeologi) i 1937. Først i 1947 fikk han et professorat.

Noen av Erik Petersons utgivelser

Peterson er kjent blant annet for det kirkehistoriske arbeidet Heis Theos («Én Gud», 1926) og for flere spesialstudier over den eldste kristne tiden. I 1935 utga han studien Der Monotheismus als politisches ProblemMonoteismen som politisk problem»), som var en kritikk av den nazistiske «riksteologien», og som førte til et brudd med Carl Schmitt, en venn fra tiden i Bonn.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id peterson-erik
  3. ^ www.findagrave.com

LitteraturRediger