Erik Erikson

Erik Erikson
Erik Erikson Photo2.jpg
Født15. juni 1902[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Frankfurt am Main[5][6]Rediger på Wikidata
Død12. mai 1994[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (91 år)
Harwich[7]Rediger på Wikidata
Ektefelle Joan Erikson (19031997)Rediger på Wikidata
Barn Kai T. EriksonRediger på Wikidata
Utdannet ved Harvard UniversityRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Faglitterær forfatter, universitetslærer, psykoanalytikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
Utmerkelser National Book Award, Pulitzer-prisen (1970), Jefferson Lecture (1973)Rediger på Wikidata

Erik Homburger Erikson (født 15. juni 1902 ved Frankfurt am Main, død 12. mai 1994 i Harwich i Massachusetts) var en tysk psykolog som er særlig kjent for sin teori om personlighetsutvikling. Dette er i dag kjent som Eriksons psykososiale stadier.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Erikson vokste opp under tildels vanskelige forhold.[trenger referanse] Hans mor var jødiskættet, hans biologiske far var en danske som forlot moren før sønnen ble født, og moren giftet seg siden med den jødiske legen Theodor Homburger. Han gikk først på en jødisk skole hvor han ble ertet for å være nordisk, og siden på en tysk skole hvor han ble ertet for å være jødisk. Erikson gjennomførte klassisk gymnas, men fikk deretter ingen formell utdanning. Etter noen vandreår på kontinentet, ble han tilfeldig kjent med Freud-familien og utdannet seg til barneanalytiker, etter blant annet å ha gjennomgått psykoanalyse hos Anna Freud.[trenger referanse]

KarriereRediger

Som så mange andre psykoanalytikere emigrerte Erikson til USA i 1933, der han tok arbeid som foreleser ved Harvard Medical School. I tillegg drev han privat praksis i barnepsykoanalyse. Han foreleste også ved University of California ved Berkeley, Yale, San Francisco Psychoanalytic Institute, Austen Riggs Center og Center for Advanced Studies of the Behavioral Sciences uten å ha noen formell akademisk bakgrunn.[trenger referanse]

Erikson hadde en omfattende litterær produksjon og betydelig klinisk erfaring med barn og unge. Han skrev om barn og unges utvikling, men var særlig opptatt av ungdommens problemer. Mange av hans begreper, for eksempel identitetskrise, fanget opp noe sentralt i tiden. Erikson skapte en syntese av psykoanalyse og sosialpsykologi og gav dermed et bedre helhetsbilde av barnets emosjonelle og sosiale utvikling enn Freud.[trenger referanse]

Han forsøkte med sine psykoanalytiske teorier å forklare hvordan individer forholder seg til forskjellige sosiale omstendigheter.[trenger referanse] Han forsøkte også å forske på kjente historiske personers tankegang.

Ifølge Erikson har hver fase i livet sine kriser og muligheter. I tidlig barndom står konflikten mellom grunnleggende tillit og mistillit, mellom autonomi og skam og tvil, i lekealderen mellom initiativ og skyld, i skolealderen mellom aktivt arbeid og mindreverdsfølelse, og i puberteten mellom identitet og forvirring.[trenger referanse]

BibliografiRediger

  • 1950: Childhood and society
  • 1958: Young man Luther
  • 1964: Insight and responsibility
  • 1968: Identity: Youth and crisis
  • 1969: Gandhi's truth. Denne boken gav ham Pulitzerprisen og en nasjonal bokpris.
  • 1975: Life history and the historical moments
  • 1982: The life cycle completed

BiografierRediger

  • Friedman, L. J. 1999: Identity's Architect; A Biography of Erik H. Erikson. Scribner Book Co.
  • Coles, R. 1970: Erik H. Erikson: The Growth of His Work. Boston: Little, Brown.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger