Anna Freud

Anna Freud (født 3. desember 1895, død 9. oktober 1982) var en innflytelsesrik østerriksk psykoanalytiker og datteren til psykoanalysens grunnlegger, Sigmund Freud, i hvis fotspor hun fulgte. Hun videreutviklet psykoanalytisk behandling av barn og bidro til psykoanalytisk teori gjennom sitt arbeid om forsvarsmekanismer.

Anna Freud
Anna Freud 1957.jpg
Født3. des. 1895[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wien[5][2]Rediger på Wikidata
Død9. okt. 1982[1][2][4][6]Rediger på Wikidata (86 år)
London[7][5][2]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Psykoanalytiker[8], sakprosaforfatterRediger på Wikidata
Far Sigmund Freud[9]Rediger på Wikidata
Mor Martha Bernays[9]Rediger på Wikidata
Søsken Ernst Ludwig Freud[9], Martin Freud[9], Sophie Freud[9], Oliver Freud[9], Mathilde Freud[9]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Storbritannia (19461982), Østerrike (18951946)Rediger på Wikidata
Medlem av Vienna Psychoanalytic Society (1924), British Psychoanalytical Society, American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør i den britiske imperieorden (1967)[8], stort ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester, æresdoktor ved Universitetet i Wien (1950)[5], medlem av American Academy of Arts and Sciences FellowRediger på Wikidata

Freud begynte i analyse hos sin egen far i 1918 som pågikk fram til 1922. Hun begynte så å forelese og ta imot pasienter selv. Med dette påvirket hun selv en rekke senere betydningsfulle psykoanalytikere, blant annet Erik Homburger Erikson.[trenger referanse] Hun utvandret fra Wien i 1938 sammen med sin far og virket etter dette i London fram til sin død i 1981.

HovedverkerRediger

  • Das Ich und die Abwehrmechanismen (1936, norsk oversettelse Jeg'et og forsvarsmekanismene 1974).
  • Infants without families (1941)
  • Observations on Child Development (1951)
  • Normality and Pathology in Childhood (1965)
  • Trilogien: Beyond the Best interest of the Child, Before the Best interest of the Child og In the Best interest of the Child (1973-1980).

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Anna-Freud, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d KALLIOPE Austria, side(r) 204[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000015667, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 22159[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Universitetet i Wien, «Anna Freud, Dr.», verkets språk engelsk, besøkt 6. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID freuda[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118535307, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Who's Who, Who's Who UK ID U164351[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e f g Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]