Erik Belbo
Erik Belbo (født 1846 i Snåsa, død 1928 i Snåsa) var gårdbruker, herredskasserer og ordfører i Snåsa i fire valgperioder 1876–1883.[2][3] Han satt i kommunestyret fra 1876 til 1898, med unntak av én periode. Han var også med på å stifte Snåsa sparebank og var i 19 år styreformann der fra 1886 til 1906, og hadde andre verv i lokalsamfunnet.[4]
| Erik Belbo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. aug. 1846[1] Snåsa kommune | ||
| Død | 1. sep. 1928[1] (82 år) Snåsa kommune | ||
| Beskjeftigelse | Bonde, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Han var som ung elev ved Levanger borgerskole 1861–1863, og fikk sitt første offentlige verv da han i 1868 ble sekretær i fattigkommisjonen. Han var også medlem av forlikskommisjonen i 25 år, av skolestyret, fattigkommisjonen, amtsskattekommisjonen, amtets jernbanekommisjon, styremedlem i landbruksforeningen av 1894, med i det første styret for Snåsa dampskipssamlag, valgmann seks ganger, styremedlem i Snåsa handelsforening 1885–87, og herredskasserer i 8 år.[2][5][6] Lokalhistorikeren Jørn Sandnes skriver at han må ha hatt en uvanlig arbeidskapasitet, var grundig, gjennomtenkt og at «det er tvilsomt om bygda noen gang har hatt en dyktigere ordfører og kommunepolitiker enn ham.»[2][7]
Erik Belbo overtok gården Belbo nordre etter faren Mikkel Kolven i 1874[2][4] eller 1881[8] og overlot den til svigersønnen Gustav Jørstad i 1899.[8] Ved folketellingene i 1900 og 1910 er han omtalt som kårmann/rentenist og som «kasserer og regnskapsfører ved sagbruk & høvleri».[9] I 1901 er han listet som en av bygdas tre rikeste menn.[10]
Han var gift med Birgitte Bøkset, datter av lærer og ordfører Bård Larsen Bøgset.[4] Erik Belbo var svigerfar til læreren og lokalhistorikeren Hans Skar.[2] Han var også nabo og søskenbarn med Ole Eggen, som var den første kassereren i Snåsa sparebank og senere ble ordfører.[7]
Belbo var aktiv i partiet Venstre, men i hans tid i kommunepolitikken var det personvalg med én liste i Snåsa (forholdstallsvalg med flere lister ble først innført i 1910), så han representerte ikke Venstre i kommunestyret.[2]
Han er kilden bak Sigurd Udbys artikkel «Hvor Snåsa og Jämtland møtes, litt om grensetrafikken i gamle dager» i Den norske turistforenings årbok 1930.[11]
Referanser rediger
- ^ a b www.disnorge.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Sandnes, Jørn (1960). Snåsaboka. 2. Bygdehistorien etter år 1800. Kommunen. s. 119f.
- ^ Erik M. Belbo; Gravminner i Norge
- ^ a b c Skar, Hans (1907). Det gamle Snaasen ; Snaasens kulturhistorie til aaret 1907. Mallingske bogtrykkeri. s. 78f.
- ^ Snåsa bondelag 100 år. Laget. 1994. s. 5–9.
- ^ Gjerstad, Joralf (1990). Fra krambu til varehus. [Snåsa handelslag]. s. 90. ISBN 8299212804.
- ^ a b Sandnes, Jørn (1986). Bank i bygda : Snåsa sparebank 100 år. Sparebanken Inn-Trøndelag. s. 30, 33.
- ^ a b Skavlan, Gunnar (1962). Snåsaboka. 4. Brukarhistoria. Kommunen. s. 221.
- ^ Erik Belbo; Historisk befolkningsregister
- ^ Søndre og Nordre Trondhjems amts adressekalender 1901. Stenkjær. 1901. s. 262–267.
- ^ Udby, S. (1930). «Hvor Snåsa og Jämtland møtes, litt om grensetrafikken i gamle dager». Den Norske turistforenings årbok 1930. Oslo. s. 127–134.