Ole Eggen

gårdbruker, bankmann og ordfører i Snåsa

Ole Eggen (født 1854 i Snåsa, død 1932 i Snåsa) var gårdbruker, bankkasserer og ordfører i Snåsa i fire valgperioder 1894–1898 og 1902–1907.[2] Han satt i kommunestyret i 25 år fra 1886 til 1916, og var også varaordfører 1911–16. Han var fra 1886 den første kassereren i Snåsa sparebank og hadde denne jobben fram til 1927.[3][4]

Ole Eggen
Født2. apr. 1854Rediger på Wikidata
Snåsa kommune
Død9. nov. 1932[1]Rediger på Wikidata (78 år)
Snåsa kommune
BeskjeftigelseBonde, bankkasserer Rediger på Wikidata
Embete
  • Ordfører i Snåsa (1894–1898)
  • ordfører i Snåsa (1902–1907) Rediger på Wikidata
BarnOlaf Eggen
PartiRiksmålspartiet

Han hadde også andre verv i lokalsamfunnet. Han var medlem av forlikskommisjonen, av skolestyret, ligningsnemnda, styremedlem i landbruksforeningen av 1894, og styreformann for Snåsa meieri 1899–1902 og 1909–1912.[2] Lokalhistorikeren Jørn Sandnes skriver at han var grundig, målrettet og «en av de aller fremste ordførere bygda har hatt.»[2] I Eggens tid som ordfører var særlig Sørbygdvegen et sentralt tema.[2]

Han var som ung elev ved Lars Bentsens ambulerende folkehøgskole (den senere Sund folkehøgskole) i Stjørdal 1872–1873, og arbeidet et år som lærer etter dette.[3] Ole Eggen overtok gården Eggen etter faren Anfin Eggen i 1879 og overlot den til sønnen Olaf i 1915.[5] Eggen var nabo og søskenbarn med Erik Belbo, som var den første styreformannen i Snåsa sparebank og som også var ordfører.[4] Sønnen Olaf Eggen ble ordfører 1929–1934 og 1938–1945.

Eggen var først aktiv i partiet Venstre, men i hans første tid i kommunepolitikken var det personvalg med én liste i Snåsa (forholdstallsvalg med flere lister ble først innført i 1910), så han representerte ikke Venstre i kommunestyret.[2] I spørsmålet om landsmål eller riksmål, som preget det politiske livet i Snåsa i årene rundt 1910, var Eggen riksmålsmann. I de to siste periodene i kommunestyret representerte han Riksmålspartiet.

Referanser rediger

  1. ^ Trønder-Avisa, utgitt 11. november 1932[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e Sandnes, Jørn (1960). Snåsaboka. 2. Bygdehistorien etter år 1800. Kommunen. s. 304f, 309f. 
  3. ^ a b Skar, Hans (1907). Det gamle Snaasen ; Snaasens kulturhistorie til aaret 1907. Mallingske bogtrykkeri. s. 78f. 
  4. ^ a b Sandnes, Jørn (1986). Bank i bygda : Snåsa sparebank 100 år. Sparebanken Inn-Trøndelag. s. 33, 74. 
  5. ^ Skavlan, Gunnar (1962). Snåsaboka. 4. Brukarhistoria. Kommunen. s. 240.