Åpne hovedmenyen

Et personvalg er et valg hvor man velger en foretrukken person (og ikke fortrinnsvis partiliste) til en institusjon, for eksempel et lederverv eller som medlem av en forsamling.

Personvalg forbindes ofte med flertallsvalg i enmannskretser slik man har bl.a. i Storbritannia, USA, India og mange andre stater. Personvalg inngår normalt som en del av et representativt demokrati. Færøyene er et land som benytter personvalg i alle typer valg.

Preferansevalg er personvalg med flere kandidater, og listevalg med frie eller åpne lister regnes som personvalg.[1]

Valgordninger i flerpartisystemer kan ha et sterk eller svakt innslag av personvalg. Norske stortingsvalg har et svakt innslag av personvalg ettersom endringer er frivillig og et flertall av velgerne må endre kandidatrekkefølgen for at endringen skal føre til et reelt personvalg.[2]

I andre land kan antallet personer som kan flyttes være begrenset, man kan ha sperregrense (som ved norske fylkestingsvalg), eller ha kvotesystemer som påvirker personvalget.

Et sterkt innslag av personvalg betyr i teorien at én enkelt stemme til en kandidat kan flytte denne kandidaten til toppen (eller bunnen) av lista. Med sterkt innslag av personvalg har velgerne makt til å endre rekkefølgen som de vil. Norske kommunevalg har et sterkt innslag av personvalg, og dersom ingen på lista er forhåndskumulert får man et helt fritt personvalg.[3]

ReferanserRediger

  1. ^ Johannes Bergh, Dag Arne Christensen, Bjarte Folkestad, Rune Karlsen og Jo Saglie: Personvalg ved stortingsvalg. Konsekvenser av en endring av personvalgreglene ved stortingsvalg, Institutt for samfunnsforskning. Rapport 2014:08.
  2. ^ Velgerne skal få større påvirkning på personvalg til Stortinget
  3. ^ Valgloven §7-2