Åpne hovedmenyen

Erik (utvalgt konge)

sønn av Christoffer II
Erik
Født1307
Død1332
Kiel
Gravlagt Sorø Kloster, St. Bendts kirke
Ektefelle Elizabeth av Holstein-Rendsburg (13301331)
Far Kristoffer II av Danmark
Mor Eufemia av Pommern
Søsken Otto, hertug av Lolland og Estland, Valdemar Atterdag, Margrethe

Erik Christoffersen (født omkring 1307, død 1332) var en dansk prins, udvalgt konge.

Han var eldste sønn av kong Christoffer II og dronning Eufemia av Pommern. Etter at faren i 1320 ble valgt til konge, fikk denne etterfølgende år erkjent Erik som tronfølger. De ble begge kronet den 15. august 1324[1] i Vordingborg av erkebiskop Esger av Lund.[2]

To år etter kroningen utbrøt det oppstand; Erik ble sendt med tropper til Sjælland, men hans soldater begynte å slutte seg til opprørerne hvoretter Erik forskanset seg i Taarnborg slott. Herfra overga han seg noen uker senere, hvoretter han ble ført i lenker til Haderslevhus. Her satt han i fangenskap mens faren ble jaget ut av landet.

Først var marsk Ludvig Albertsen hans vogter, senere ble han overlatt til farens halvbror, Johan av Holsten. Denne sluttet i november 1329 et forlik med Christoffer om sønnens frigivelse, året etter inngikk Erik ekteskap med grev Gerts 30-årige søster Elisabeth, enke etter hertug Johan II av Sachsen-Lauenburg. Da Christoffer kort tid etter stilte seg på grev Johans side i striden mot grev Gert, forskjøt Erik sin hustru. På flukt etter en kamp ved Slesvig den 30. november 1331, styrtet Erik med sin hest ved Danevirke.[1] Han døde kort etter i Kiel, og ble begravet i Sorø kirke.[3]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Johannes C. H. R. Steenstrup (1890). «Erik, udvalgt Konge». Dansk biografisk Lexikon, Bricka. runeberg.org. Besøkt 3. mai 2018. 
  2. ^ Anders Leegaard Knudsen (2008). «Kongeriget Danmark i 1332 – et fallitbo». Historisk Tidsskrift. tidsskrift.dk. Besøkt 3. mai 2018. 
  3. ^ Birgitte Bøggild Johannsen (2014). Karin Kryger, red. Danske Kongegrave, II. København: Museum Tusculanum. s. s. 33.