Erhard von Queis

tysk prest

Erhard von Queis (født ca. 1490 i Storkow/Niederlausitz i Tyskland, død 10. september 1529 i Preussisch Holland) var en katolsk biskop av Pomesania. Han var en av de første biskopene i Europa som gikk over til Luthers kirkelære, og han var en drivkraft bak gjennomføringen av reformasjonen i Preussen.[1][2][3][4]

Erhard von Queis
Født1490Rediger på Wikidata
StorkowRediger på Wikidata
Død10. sep. 1529Rediger på Wikidata
PasłękRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PrestRediger på Wikidata
Embete
Ektefelle Apollonia of PoděbradyRediger på Wikidata
Barn Maria of QueisRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Våpenskjold
Erhard von Queisʼ våpenskjold

Erhard von Queis døde før han var fylt 40 år. Fordi han døde relativt ung, står han i skyggen av sin samtidige, biskop Georg von Polentz av Samland, som gikk over til lutherske læren enda tidligere enn Queis..

Bakgrunn og utdannelseRediger

Eberhard von Queis' bakgrunn og ungdom er ukjent. Han fikk en humanistisk preget utdannelse ved universitetene i Frankfurt/Oder (det er påvist at han var immatrikulert der i 1506) og Bologna (i 1515 ble han juridisk doktor der).[trenger referanse]

Biskop av PomesaniaRediger

Etter at han var ferdig med studiene trådte han inn i hertugen av Liegnitz' tjeneste som kansler. Der ble svogeren til hertugen, Albrecht von Brandenburg-Ansbach, oppmerksom på ham.[5] Albrecht var da høymester av Den tyske orden, og han fikk domkapittelet for bispedømmet Pomesania (som var et ordensbispedømme i Den tyske ordens område i Preussen) til å velge Queis til ny biskop den 10. september 1523.[6] (Forgjengeren, biskop Hiob von Dobeneck, var avgått med døden 25. mai 1521.[5]) På den måten ønsket Albrecht å styrke ledelsen av dette bispedømmet i Den tyske ordens hånd; bispedømmet hadde indirekte kommet under den polske krones innflytelse gjennom romerske kardinaler som stod polakkene nær.

Pomesania (tysk Pomesanien) omfattet området øst og vest for elven Wislas nedre løp.

Imidlertid mottok Queis aldri noen pavelig approbasjon som biskop av Pomesania. Pave Klemens III ville nemlig heller hatt sin nevø kardinal Nicolò Ridofi i dette embedet. Men det ble også kjent at Queis var luthersk sinnet. Likevel overtok Queis i oktober 1523 den geistlige og verdslige ledelse av det prøyssiske bispedømmet, og befolkningen i Preussen hadde dermed et statsoverhode som var katolikk og en biskop som var luthersk. Både biskopen selv og hertug Albrecht sørget for å gjøre mest mulig ut av denne dualiteten.[4]

Tilslutning til Luthers reformasjonRediger

Hans embedsperiode kom akkurat i den reformatoriske brytningstid, og allerede i 1524 sympatiserte Queis i all åpenhet med Luthers lære ved å holde en programmatisk evangelisk preken i Graudenz.

Etter at Albrecht von Brandenburg sekulariserte ordensstaten Preussen den 10. april 1525 og tok det i len fra Polen som et verdslig hertugdømme, hyllet Queis sammen med nabobiskop Georg von Polentz av Samland landsherren, og bekjente seg samtidig til den reformatoriske lære.[2][3][4]

Den 1. januar 1525 gav han et mandat til fremme av reformasjonen i bispedømmet Pomesania. I de "22 themata" som han oppstilte, orienterte han seg etter Luthers skrift "Von der babylonischen Gefangenschaft der Kirche", skjønt han på noen felter inntok enda mer radikale standpunkter enn Luther. For eksempel forkastet han skriftemålet helt og holdent. To år etter overdro han sine herrskapsrettigheter og -innkomster til hertugen, for bedre å kunne vie seg fullstendig til sine geistlige oppgaver som den første reformatoriske biskop av Pomesania (23. oktober 1527).[2][4] Hertug Albrecht sikret ham økonomisk ved å overdra til ham amtet Marienwerder på livstid og dessuten Schönberg, og dessuten en årlig livrente på 500 mark (26. oktober 1527).

I 1527 giftet han seg også med Apollonia von Münsterberg und Oels, datteren til den slesiske hertug Viktorin von Troppau-Münsterberg. De fikk en datter sammen.[trenger referanse]

Hertugens medarbeider og rådgiverRediger

Albrecht von Brandenburg dro gjentatte ganger Queis inn i politiske anliggender. Slik var han en leder ved fredsforhandlingene i Budapest og Kraków i 1525, som fikk slutt på ridderkrigen og forberedte at Albrecht fikk Preussen som polsk lensområde. Ved nyttår 1526 var han med til Flensburg og Kiel der ekteskapskontrakten mellom hertug Albrecht og Dorothea av Danmark ble utarbeidet. Litt senere ledsaget han Albrecht til et møte med kong Sigismund av Polen i Danzig. I 1527 representerte han Preussen på landdagen for det kongelige Preussen i Elbing. I juli 1526 utnevnte hertugen ham til medlem av sitt geheimråd.[trenger referanse]

Også i teologiske spørsmål gav Quardt sin lensherre råd. Blant annet var han med på å utarbeide den første prøyssiske kirkeordningen, som ble vedtatt på landdagen i Königsberg den 10. desember 1525.[trenger referanse]

Hans virke fikk en brå slutt. Den 10. september 1529 døde han på sotteseng i Preussisch Holland, av den såkalte "engelske svette". Han døde seks måneder etter sin ektemake Apollonia, som døde i barsel.[trenger referanse]

Queis' båre ble bragt til katedralen i Marienwerder, og der fant begravelsen sted.[trenger referanse]

ReferanserRediger

  1. ^ «Das Bistum Pomesanien - Ostpreussen». ostpreussen.net. Arkivert fra originalen 27. april 2021. Besøkt 27. april 2021. «Bischof Erhard von Queis (1523 - 1529) folgte seinem Landesherrn Albrecht, erst Hochmeister und dann Herzog von Preußen, auf dessen Weg in die Reformation. Wie vor ihm Bischof Polentz im Samland verzichtete er 1527 auf den weltlichen Anspruch des Bischofs und damit auf die Pfründe. Zukünftig sorgte der Herzog für die Unterhaltung des Bischofs, doch er zahlte nicht immer pünktlich und nicht sehr viel. Bischof Erhard von Queis heiratete eine Herzogin von Münsterberg und lebte bescheiden im Schloss von Marienwerder. Auf einer Reise nach Königsberg erlag er 1529 in der Burg von Pr. Holland dem "englischen Schweiß", einer damals vorkommenden Seuche.» 
  2. ^ a b c Schaff, Philip (18. desember 2019). The Complete History of the Christian Church (With Bible) (engelsk). e-artnow. «In the first years of the Reformation the congregations were supplied by Romis ex-priests and monks. But who was to ordain the new preachers educated at Wittenberg? The bishops of Saxony (Naumburg-Zeiz, Meissen, and Merseburg) remained loyal to their master in Rome; and there was no other ordaining power according to the law. Luther might have derived the succession from from two bishops of Prussia, -Georg von Polenz, bishop of Samland, and Erhard von Queis, bishop of Pomesania, -who accepted the Reformation, and afterwards surrendered their episcopal rights to Duke Albrecht as the summus episcopus (1525).» 
  3. ^ a b Ranke, Leopold von (1844). «Prussia». History of the Reformation in Germany (engelsk). Lea and Blanchard. ISBN 978-0-598-82651-0. 
  4. ^ a b c d Nowakowska, Natalia (2018). King Sigismund of Poland and Martin Luther: The Reformation Before Confessionalization (engelsk). Oxford University Press. ISBN 978-0-19-881345-3. 
  5. ^ a b Mol, Johannes A.; Militzer, Klaus; Nicholson, Helen J. (2006). The Military Orders and the Reformation: Choices, State Building, and the Weight of Tradition (engelsk). Uitgeverij Verloren. ISBN 978-90-6550-913-0. 
  6. ^ «Titular See of Pomezania, Poland». GCatholic. Besøkt 27. april 2021. «Bishop Erhard von Queis (1523 – 1524) : Bishop of Pomezania (1523 – 1524)»