Ludwig Erhards andre regjering

Ludwig Erhards andre regjering var Forbundsrepublikken Tysklands regjering fra 26. oktober 1965 til 1. desember 1966. Den var en koalisjonsregjering mellom CDU/CSU og FDP, og ble ledet av forbundskansler Ludwig Erhard (CDU).

Ludwig Erhard (CDU eller partiløs^[1]) – kansler
Erich Mende (FDP) – visekansler og minister for indretyske forhold
Gerhard Schröder (CDU) – utenriksminister
Kai-Uwe von Hassel (CDU) – forsvarsminister
Paul Lücke (CDU) – innenriksminister
Rolf Dahlgrün (FDP) – finansminister
Richard Jaeger (CSU) – justisminister
Kurt Schmücker (CDU) – økonomiminister
Hans Katzer (CDU) – arbeids- og sosialminister
Hermann Höcherl (CSU) – fødevare-, landbruks- og skogsminister
Hans-Christoph Seebohm (CDU) – transportminister
Ewald Bucher (FDP) – bygningsminister
Bruno Heck (CDU) – familieminister
Elisabeth Schwarzhaupt (CDU) – helseminister
Gerhard Stoltenberg (CDU) – forskningsminister
Walter Scheel (FDP) – bistandsminister
Richard Stücklen (CSU) – post- og kommunikasjonsminister
Johann Baptist Gradl (CDU) – minister for fordrevne, flyktninger og krigsofre
Alois Niederalt (CSU) – minister for forbindelser med Forbundsrådet og delstatene
Werner Dollinger (CSU) – skatteminister

Endringer

28. oktober 1966 – Hans-Christoph Seebohm (CDU) etterfølger Mende som visekansler. Rainer Barzel (CDU) etterfølger Mende som minister for indretyske forhold. De andre FDP-ministrene, Dahlgrün og Scheel, trekker seg også.
8. november 1966 – Kurt Schmücker etterfølger Dahlgrün som finansminister. Werner Dollinger (CSU) etterfølger Scheel som bistandsminister, men beholder posten som skatteminister.

Referanser rediger