Epitalamium
Epitalamium er en latinsk form av greske ἐπιθαλάμιον, epithalamion, «brudesang»[1] (avledet fra ἐπί, epi, «på», og θάλαμος, thalamos, «bryllupskammer»),[2] som henviser til et dikt skrevet særskilt for bruden på veien til bryllupssengen.
Denne formen fortsatte å være populær gjennom historien til den antikke verden. Den romerske poeten Catullus skrev en berømt epitalamium, som ble oversatt fra eller i det minste inspirert av et nå tapt verk av Sapfo. I henhold til Origenes kan Høysangen være en epitalamium for bryllupet til kong Salomo med faraos datter.[3] Disse hymnene ved bryllupet lovpriste brudeparets skjønnhet og forestående fruktbarhet i høystemt stil. Av de diktfragmenter etter Sapfo er fragmentene 91-95 epitalamier.[1]
Flere komponister har skrevet musikk inspirert av epitalamium-tradisjonen. Blant disse hører Fartein Valen med sitt orkesterverk «Epithalamion» op. 19 fra 1933.
Referanser rediger
- ^ a b Lothe, Jakob; Refsyum, Christian; Solberg, Unni (2015): «Epitalamium» i: Litteraturvitenskapelig leksikon, 2. utg., Kunnskapsforlaget, s. 55
- ^ «epithalamium (n.)», Online Etymology Dictionary
- ^ Meek, Theophile J. (1956): Introduction and Exegesis to The Song of Songs, The Interpreters' Bible, bind V, s. 92
Eksterne lenker rediger
(da) Hude, K.: «Epithalamion», i: Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Bd. VII, København: J. H. Schultz, 1918, s. 379.
- Chisholm, Hugh, red. (1911): «Epithalamium», Encyclopædia Britannica. 9 (11. utg.). Cambridge University Press. s. 705.