Enrico Masseroni
Enrico Masseroni (født 20. februar 1939 i Borgomanero i provinsen Novara i Piemonte i Italia; død 30. september 2019 i Moncrivello i Piemonte i Italia) var en italiensk geistlig og katolsk erkebiskop av Vercelli.
| Enrico Masseroni | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. feb. 1939[1] Borgomanero | ||
| Død | 30. sep. 2019 (80 år) Moncrivello | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1963–), katolsk biskop (1987–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
| Utmerkelser | Vercellese dell'anno (2012) | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke
redigerPrest
redigerEnrico Masseroni begynte sin teologiske presteutdannelse i 1950.
Den 29. juni 1963 ordinerte biskop Placido Maria Cambiaghi ham til prest i katedralen i Novara. Han ble kapellan i Briga Novarese i 1963 og sogneorest i Valstrona i 1964. I 1967 ble han utnevnt til viserektor ved San Carlo gutteseminar i Arona. I 1968 fullførte han videre studier i katolsk teologi ved Det pavelige gregorianske universitet i Roma. Året etter ble han direktør for Novara-seminaret. I 1974 ble han uteksaminert i filosofi fra Det katolske universitet av Det hellige hjerte i Milano.
Biskop av Mondovì
redigerDen 3. oktober 1987 ble Masseroni utnevnt til biskop av Mondovì av pave Johannes Paul II. Den 8. desember 1987 mottok han bispeordinasjon av biskop Aldo Del Monte i katedralen i Novara. Medkonsekratorer var biskopen av Biella, Massimo Giustetti, og hjelpebiskop Francesco Maria Franzi fra Novara. Innsettelsen i Mondovì fant sted den 13. desember 1987.
Erkebiskop av Vercelli
redigerHan ble utnevnt den 10. februar 1996 og innsatt som erkebiskop av Vercelli den 24. mars. Han mottok palliet den 29. juni 1996 av pave Johannes Paul II i Peterskirken. Erkebiskop Masseroni var medlem av Kommisjonen for katolsk utdanning i skoler og universiteter i Den italienske bispekonferanse.
Den 27. februar 2014 aksepterte pave Frans hans aldersbetingede avskjedssøknad.
Han døde i Moncrivello i provinsen Vercelli den 30- september 2019 i en alder av 80 år eller lengre tids sykdom.[2]
Episkopalgenealogi
rediger- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Kardinal Carlo Confalonieri (1893-1986) *1941
- Biskop Aldo Del Monte (1915-2005) *1971
- Erkebiskop Enrico Masseroni (1939-2019) *1987[3]
Referanser
rediger- ^ catalogo.pusc.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Lutto per la morte di mons. Enrico Masseroni». 30. september 2019. Besøkt 24. desember 2021.
- ^ masser, lest 8. november 2024