Conferenza Episcopale Italiana
Den italienske biskopskonferanse (italiensk: Conferenza Episcopale Italiana, CEI) er den offisielle forsamling for alle biskoper tilknyttet italienske bispedømmer. Den italienske bispekonferanse representerer alle regionale bispekonferanser og har hovedkvarter i Roma. Det er medlem av Council of European Bishops' Conferences (CCEE) og sender en representant til Commission of Bishops' Conferences of the European Community (COMECE).
Beskrivelse rediger
I henhold til det ledende prinsipp om at enhver rettelig utvalgt biskop er en av postlenes etterfølgere i dine bispedømmer, og oppfyller sitt embede som kollegium under ledelse av den romerske pave. Bispekonferansen er underlagt bestemmelsene fastsatt i Codex Iuris Canonici (CIC).
Historie rediger
Tanken om en italiensk bispekonferanse oppsto først i 1946. Men kardinal Ernesto Ruffini, erkebiskop av Palermo, kunne først bevege pave Pius XII obrt tid, og det var først i 1951 at han tillot opprettelsen av en bispekonferanse for Italia.[1] Dette banet vei for et første møte i januar 1952 i Firenze.[2] Siden har det vært jevnlige møter. En første formelle regulering ble vedtatt i 1954.[3]
I utgangspunktet omfattet imidlertid ikke konferansen alle Italias biskoper – i motsetning til senere – men kun presidentene for de regionale bispekonferanset. Disse regionale bispekonferanser var allerede blitt godkjent av Den hellige stol i 1889 gjennom instruksjonen Alcuni Arcivescovi.[4]
Under Det andre Vatikankonsil fant i 1962 den første generalforsamling for alle italienske biskoper sted. I 1964 ble den italienske bispekonferansen institusjonalisert i sin nåværende form.[5] I følge statuttene som ble fornyet i 1965; og alle biskoper i Italia tilhører den.
Bispekongeransens presidenter rediger
- Kardinal Alfredo Ildefonso Schuster OSB, erkebiskop av Milano (1952–1953)
- Kardinal Adeodato Giovanni Piazza OCD, kuriekardinal og patriark av Venezia (1953–1954)
- Kardinal Maurilio Fossati, erkebiskop av Torino (1954–1958)
- Kardinal Giuseppe Siri, erkebiskop av Genova (1959–1965)
- Kardinal Giovanni Urbani, patriark av Venezia (1966–1969)
- Kardinal Antonio Poma, erkebiskop av Bologna (1969–1979)
- Kardinal Anastasio Alberto Ballestrero OCD, erkebiskop av Torino (1979–1985)
- Kardinal Ugo Poletti, kuriekardinal/Romas generalvikar (1985–1991)
- Kardinal Camillo Ruini, kuriekardinal/Romas generalvikar (1991–2007)
- Kardinal Angelo Bagnasco, erkebiskop av Genova (2007–2017)
- Kardinal Gualtiero Bassetti, erkebiskop av Perugia-Città della Pieve-Città della Pieve (2017–2022)
- Kardinal Matteo Maria Zuppi, erkebiskop av Bologna (fra 2022)
Anneredes enn i så godt som all andre bispekonferanser blir dens president ikke valgt av biskopene, men siden 1959 utpekt av paven, som i tillegg til å være biskop av Roma også er primas for Italia. Også bispekonferansens generalsekretærer utnevnes av paven.[3]
Generalsekretærer rediger
- Camillo Ruini (28. juni 1986 – 7. mars 1991)
- Dionigi Tettamanzi (14. mars 1991 – 20. april 1995)
- Ennio Antonelli (26. mai 1995 – 5. april 2001)
- Giuseppe Betori (5. april 2001 – 8. september 2008)
- Mariano Crociata (25. september 2008 – 19. november 2013)
- Nunzio Galantino (30. desember 2013 – 26. juni 2018)[6]
- Stefano Russo (28. september 2018 – 5. juli 2022)[7][8]
- Giuseppe Baturi (5. juli 2022 – )[8]
Referanser rediger
- ^ Raimondo Spiazzi: Il Cardinale Giuseppe Siri, arcivescovo di Genova dal 1946 al 1987. La vita, l'insegnamento, l'eredità spirituale, le memorie. Edizioni Studio Domenicano, Bologna 1990. ISBN 88-7094-018-7. s. 51.
- ^ Paolo Gheda: I sessant’anni della Conferenza Episcopale Italiana. I: La Stampa, 23. januar 2012.
- ^ a b Gianni Cardinale: Die italienische Bischofskonferenz und ihre Präsidenten, I: 30 Tage, Heft Februar 2007.
- ^ Isabella Bolgiani: La chiesa cattolica in Italia. Normativa pattizia. Giuffrè Editore, Mailand 2009. ISBN 88-14-14599-7. s. 42.
- ^ Andrea Riccardi: I cinquant'anni della Conferenza Episcopale Italiana. Alle origini di una storia. Foredrag for Den italienske bispekongeranse 20. mai 2002, i: L'Osservatore romano, 29. juni 2002.
- ^ «Rinunce e Nomine, 30.12.2013» (pressemelding) (italiensk). Holy See Press Office. 30. desember 2013.
- ^ «Rinunce e Nomine, 01.10.2018» (pressemelding) (italiensk). Holy See Press Office. 1. oktober 2018.
- ^ a b «Rinunce e nomine (continuazione), 05.07.2022» (pressemelding) (italiensk). Holy See Press Office. 5. juli 2022.