Enrico Gasparri
| Enrico Gasparri | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. juli 1871[1][2] Italia | ||
| Død | 20. mai 1946[3][1][2] (74 år) Roma | ||
| Utdannet ved | Pontifical Roman Seminary |
||
| Beskjeftigelse | Diplomat, teolog, katolsk prest (1894–)[4], faglitterær forfatter |
||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia |
||
Enrico Gasparri (født 25. juli 1871 i Ussita ved Norcia i Italia, død 20. mai 1946 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og var tilknyttet Den romerske kurie og det pavelige diplomati, bl.a. som nuntius i Colombia og Brasil. Han var prefekt for Den apostoliske signatur 1933–1946.
Han ble kreert til kardinal i 1925 av pave Pius XI. Hans kreasjon krevde at det ble gjort unntak fra den piobenediktinske kirkelovs kanon 232,3, som forbød at noen som hadde en onkel tilhørende kardinalskollegiet fra å bli kardinal.[trenger referanse] Hans onkel Pietro var blitt kreert til kardinal i 1907 og var fremdeles i live.
Han deltok på konklavet 1939 som valgte pave Pius XII.