English guitar

«English guitar» er et strengeinstrument som er en videreutvikling av sister, og følgelig ingen gitar i det hele tatt.

Mrs. Robert Gwillym spiller english guitar, maleri av Joseph Wright of Derby (1766)

Instrumentet har en pæreformet kropp, flat bunn og forholdsvis kort hals, og var vanligvis utstyrt med seks strengekor i standardstemmingen c, e, gg, c'c', e'e', g'g'. Den åpne stemmingen i en c-dur-akkord gjør instrumentet lett å spille på for nybegynnere.

English guitar var populær mange steder i Europa i tida rundt 1750 til 1850, spesielt i høyere sosiale sirkler. Det ble skrevet en mengde musikk for instrumentet fra midten av 1700-tallet. Ofte angir tittelsida bare guitar eller guittar, noe som ikke alltid gjør det lett å skille materialet fra musikk for spansk gitar. Andre navn er cetra, kitara i England, cistre eller guittare angloise i Frankrike og cetra i Italia. Instrumentet var også kjent i Norge hvor det trolig ble kalt guitarre. Det er bevart flere eksemplarer i norske museer, bl.a. på Norsk Folkemuseum.

Navnet «english guitar» ble tatt i bruk ganske seint, først i Frankrike rundt 1770 med "guitare angloise" til forskjell fra "guitare espagnole". Rundt 1800 begynte navnet å bli vanlig også andre steder, da behovet for å skille engelsk «gitar» fra spansk gitar ble nødvendig.

Eksterne lenker

• Bilder og kort beskrivelse av English Guitar, Edinburgh University Collection of Historic Musical Instruments
• The Guitar in England Arkivert 22. mai 2018 hos Wayback Machine., standingstones.com
• Zistern, avsnittet «English guitar», Musikinstrumenten-Museum der Universität Leipzig
• Beskrivelse av et sjukors instrument fra rundt 1790-1810, National Museum of American History, Kenneth E. Behring Center