English Defence League

English Defence League, forkortet EDL, er en høyreekstrem,[1][2][3][4][5][6][7] islamfiendtlig, kontrajihadistisk protestbevegelse i England som gir uttrykk for å ville bekjempe muslimske ekstremister og sharia-lover i landet.

En sympatisør for den engelske protestbevegelsen English Defence League utstyrt med engelsk flagg og ansiktsmaske under en demonstrasjon i Newcastle 19. mai 2010. En britisk politkonstabel til høyre.
Stephen Christopher Yaxley-Lennon, kjent som Tommy Robinson, er grunnlegger og første leder av English Defence League.[8] Han har vært fengslet flere ganger, blant annet for voldsbruk, svindel, forakt for retten og for falskt pass.[9][10][11]
Demonstrasjon arrangert av EDL i England. Teksten på plakaten lyder «Shut down the Mosque Command and Control Centre.» («Steng kommando- og kontrollsenteret i moskéen»)

Siden organisasjonen ble stiftet i juni 2009, er det blitt arrangert flere gatedemonstrasjoner i engelske byer. Opptil 3 000 mennesker har deltatt i demonstrasjonene, og det har ofte oppstått voldelige konfrontasjoner med meningsmotstandere. EDL forbindes ofte med vold og anti-sosial oppførsel, og bevegelsen har blitt omtalt som nynazistisk, militant og nasjonalistisk. Den tidligere EDL-lederen Tommy Robinson har tidligere tatt avstand fra nazisme og deltatt i brenningen av et naziflagg utenfor et varehus i Luton. English Defence League uttrykker støtte til Israel og bruker ofte israelske flagg under sine demonstrasjoner.[12]

Alessio og Meredith konkluderte med at EDL har beveget seg fra å en en-saks bevegelse (anti-islamsk) til en bred ultranasjonalistisk bevegelse med fascistiske trekk. John Denham (Labour) sammenlignet EDL med Oswald Mosleys blackshirts. Den britiske tankesmien Demos beskrev EDL som en populistisk bevegelse med en del høyreekstreme elementer. Anders Behring Breivik hevdet at han hadde 600 EDL-medlemmer som venner på Facebook.[8] Chris Allen konkluderte med at EDL er en ytterliggående høyrebevegelse.[13] EDL beskrives som en islamofobisk og anti-establishment populisme drevet frem av arbeiderklasse som føler seg marginalisert. Ifølge Oaten er mye av drivkraften i EDL en forestilling eller følelse av at den hvite arbeiderklassen i England er et offer: Offer for mislykket multikulturalisme, offer for det venstrevridde establishment og offer for radikal islam som den venstrevridde eliten både har tillatt og omfavnet.[14]

EDL mener selv de ikke er en ytre høyre bevegelse, men en radikal populistisk bevegelse.[15]

Norsk forsvarsallianse, også kalt Norwegian Defence League (NDL), er en tilsvarende islamfiendtlig gruppe opprettet i Norge.[16]

EDLs opprinnelse rediger

EDL vokste frem sommeren 2009 med utgangspunkt i engelske hooligans. Verbal motstand mot «militant islam» fikk betydelig tilslutning fra marginalisert hvit arbeiderklasse. Organisasjonen arrangerte jevnlig demonstrasjoner, ofte provoserende og aggressive, i strøk med stort innslag av muslimer og befolkning av asiatisk bakgrunn. Demonstrasjonene samlet i 2010 og 2011 over 1000 og opptil 4000. Demonstrasjoner blant annet i Leicester endte opp i omfattende voldsproblem. EDL argumenterte særlig mot sharia og islamistisk ekstremisme, samtidig som EDL la til grunn at det er en inkludering og ikke-rasistisk organisasjon. EDL har fremmet sitt syn på islam på samme måte som tradisjonelle høyrevridde partier som British National Party. EDL har arbeidet for kvinners og homofiles rettigheter og har støttet Israel. Bevegelsen kombinerer et tradisjonelt hatefullt rase- og religionsbasert budskap med liberale standpunkt innenfor likestilling og homofiles retter. EDL har trukket til seg misfornøyde unge menn som beredt til å løse problemer med vold.[17]

 
Demonstrasjon mot EDL i Leicster, 2012
 
Sympatisør under markering i Amsterdam, 2010.

Den raske fremveksten av EDL var uvanlig i engelsk politisk historie og var på den tiden den største gatebaserte sosiale bevegelsen i Storbritannia.[14] EDL fremholder at de verken er høyrevridde, rasistiske eller islamofobe og argumenterer med at de ikke frykter islam, men bare konstaterer at islam er en alvorlig trussel. EDL mener at de yter motstand mot islam som en trussel mot «vår livsstil, våre tradisjoner og vår rettsstat». I mars 2009 organiserte en gruppe som kalte seg United Peoples of Luton (UPL) en motdemonstrasjon mot Ahlus Sunnah wal Jamaah som på sin side protesterte mot britisk krigføring i Afghanistan. Ahlus Sunnah wal Jamaah demonstrerte mot Royal Anglian Regiment som marsjerte gjennom byen etter oppdrag i Afghanistan. Spenningen var spesielt høy i Luton på bakgrunn av rykter om at Luton Town Football Club's Men in Gear, et «hooliganfirma», ville gjennomføre gjengjeldelsesangrep etter Terrorangrepet 11. september 2001. Det var også i Luton at gjerningsmennene Terrorangrepet i London 7. juli 2005 tok toget mot London. Et initiativ kom fra nettstedet Casuals United UK som hadde oppslaget One Nation, One Enemy, One Firm og ønsket å få slutt på rivalisering mellom fotballsupportere og etablere motstand mot påstått «islamifisering».[13]

EDL mener at de svarte på et folks frustrasjoner over at den britiske regjeringen ikke hadde gjort noe med «ekstremistiske muslimske predikanter og organisasjoner». EDL hevdet at forbud mot juleforestillinger på skolene, halalmat som eneste alternativ og forbud mot det engelske flagget (med kors) var slikt som gjorde folk frustrerte. Det ble antydet at EDL egentlig var British National Partys fotsoldater, uten at det er dokumentert. Det er ikke dokumentert at EDL har konkret utspring i andre høyrevridde grupperinger. I 2011 ble det anslått at EDL hadde 3000 aktive støttespillere, i tillegg anslagsvis 30.000 «passive» støttespillere som ikke deltok i demonstrasjoner og lignende i gatene. I april 2011 var det 85.000 fans registrert via EDLs Facebook-side. EDL hadde på den tiden en sikh i ledelsen. EDLs har til dels fulgt en strategi basert på «mine fienders fiender er mine venner» blant annet ved å søke støtte hos LHBT-grupper og jødiske miljø. I 2009 brant EDL et nazi-flagg for å markere avstand til nazismen. I 2011 ble det rapportert av EDL hadde tiltrukket seg svært få fra disse gruppene. EDL snakker jevnlig om hatpredikanter, råtne epler og ekstremistmuslimer, og snakker også mer generelt om at muslimer brer seg utover landet og beleirer patriotiske engelskmenn. Muslimer holdes av EDL utenfor det anser som «engelskmenn» (the English nation). Når Tommy Robinson sier at «om 20 år er vi overkjørt av islam», så sikter han ikke til ekstremister eller jihadister men islam generelt.[13][8]

I 2013 støttet EDL opprettelsen av British Democratic Party ledet av Andrew Brons. EDL gjennomførte spontane demonstrasjoner og opptog i i strid med forbud fra myndighetene. Kommentarer på EDLs Facebook side i 2013 oppfordret blant annet til drap på muslimer og brannbombing av moskeer. Flere sentrale personer i EDL har vært involvert i nazistiske grupper som British Freedom Fighters og Aryan Strike Force. Holocaustbenektelse forekommer eller har forekommet på EDLs diskusjonsforum. Tommy Robinson har fremstått som en velformulert og troverdig leder.[8]

EDL har sin opprinnelse i den anti-islamske gruppen United Peoples of Luton (UPL). UPL ble opprettet av Paul Ray og Tommy Robinson (dekknavn for Stephen Christopher Yaxley-Lennon, senere leder av EDL) den 13. april 2009. ULP var i hovedsak en allianse mellom Casuals United (anti-islamsk gruppe bestående av fotball-hooligans) og personer fra det britiske ytre høyre. Etter å ha blitt nektet av politiet å demonstrere i april 2009, ble det organisert en ny demonstrasjon den 24. mai 2009.[18] Selve demonstrasjonen endte i gateslagsmål mellom demonstrantene og politiet, noe som førte til at flere sentrale personer i UPL ble arrestert. Det viste seg også at elementer fra det ytre høyre hadde blitt med på organisasjonen.[19]

Demonstrasjonen kan sies å ha hatt en dannende funksjon ettersom English Defence League ble etablert i slutten av juni 2009, rundt en måned etterpå. Aktørene som var involvert i etableringen var United Peoples of Luton, Paul Ray og Tommy Robinson og fotball-hooligan firmaene som de tidligere hadde jobbet med.[19]

Referanser rediger

  1. ^ House of Commons: Communities and Local Government Committee (2010). Preventing violent extremism: sixth report of session 2009-10 (engelsk). London: The Stationery Office. s. 94. ISBN 9780215545466. 
  2. ^ Chris Allen (2010). «Fear and Loathing: the Political Discourse in Relation to Muslims and Islam in the British Contemporary Setting» (PDF). Politics and Religion (engelsk). 4: 221-236. Arkivert fra originalen (PDF) 15. juli 2011. 
  3. ^ Jon Garland, James Treadwell (2010). «'No Surrender to the Taliban': Football Hooliganism,Islamophobia and the Rise of the English Defence League» (PDF). Papers from the British Criminology Conference (engelsk). 10: 19-35. ISSN 1759-0043. 
  4. ^ Tollefsen, Katrine Berg Tollefsen & Katrine Berg. «Var medlem av Norsk forsvarsallianse». Besøkt 21. april 2017. 
  5. ^ Lars Øverli, Andreas Bakke Foss, Sveinung Berg Bentzrød (28.07.2011). «Siktede ble filmet i terroraksjonen». Aftenposten. Besøkt 28.07.2011. 
  6. ^ Carter, Helen (21. oktober 2010). «Inquiry after police filmed hitting anti-fascist protester». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 21. april 2017. 
  7. ^ «English Defence League says Pastor Terry Jones will not speak at rally». Telegraph.co.uk (engelsk). Besøkt 21. april 2017. 
  8. ^ a b c d Alessio, Dominic; Meredith, Kristen (2. januar 2014). «Blackshirts for the twenty-first century? Fascism and the English Defence League». Social Identities. 1. 20: 104–118. ISSN 1350-4630. doi:10.1080/13504630.2013.843058. Besøkt 11. april 2020. «This paper examines the extent to which the English Defence League (EDL) may be considered fascist in form and ideology. First, it draws comparisons between the EDL and the squadristi of interwar Italy. Second, it explores how the EDL has negotiated a new political direction as it joins forces with the British Freedom Party (BFP). By adopting a theoretical framework of fascism as outlined by Roger Griffin, this work advocates that the EDL has transformed its single-issue anti-Islamist platform into part of a larger discourse of ‘palingenetic ultranationalism’. In light of this we argue the organization can no longer deny the presence of a fascist ideology.» 
  9. ^ Carter, Helen; agencies (3. november 2011). «EDL leader sentenced for headbutting fellow protester». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 11. april 2020. 
  10. ^ «Ex-EDL leader jailed for £160k fraud». BBC News (engelsk). 23. januar 2014. Besøkt 11. april 2020. 
  11. ^ «Tommy Robinson faces jail after being found in contempt of court». the Guardian (engelsk). 5. juli 2019. Besøkt 11. april 2020. 
  12. ^ http://www.jpost.com/Magazine/Opinion/Article.aspx?id=233462
  13. ^ a b c Allen, Chris (1. september 2011). «Opposing Islamification or promoting Islamophobia? Understanding the English Defence League». Patterns of Prejudice. 4. 45: 279–294. ISSN 0031-322X. doi:10.1080/0031322X.2011.585014. Besøkt 10. april 2020. 
  14. ^ a b Oaten, Alexander (8. august 2014). «The cult of the victim: an analysis of the collective identity of the English Defence League». Patterns of Prejudice. 4. 48: 331–349. ISSN 0031-322X. doi:10.1080/0031322X.2014.950454. Besøkt 11. april 2020. «Since its creation in 2009 the English Defence League has become the largest street-based social movement in contemporary Britain. Its demonstrations have led to violence and community tensions in town and city centres throughout the country. While these street demonstrations have attracted some attention in academia, as of yet there has been no attempt to analyse the statements of the EDL as an organization. Oaten analyses the EDL's outgoing communicative transmissions and argues that the EDL as a movement is based on a sense of collective victimhood. By drawing on conceptions of collective victimhood from post-conflict studies, he suggests that only by understanding the EDL's collective victimhood can we understand its anti-Muslim and anti-establishment stance. His article stresses that collective victimhood is a zero sum identity, and highlights the fact that, as such, the EDL and its members continuously seek to portray themselves as the ‘true’ victims of abuse by government and British Muslims.» 
  15. ^ Richards, Julian (1. september 2013). «Reactive community mobilization in Europe: the case of the English Defence League». Behavioral Sciences of Terrorism and Political Aggression. 3. 5: 177–193. ISSN 1943-4472. doi:10.1080/19434472.2011.575624. Besøkt 11. april 2020. «n the UK, a new pressure-group emerged in 2009, the English Defence League (EDL), which has commenced a series of demonstrations across English cities, explicitly focused around an expressed opposition to the growth of ‘radical Islam’ within the UK. Most of these demonstrations have descended into street violence, often through clashes with the opposing Unite Against Fascism organization. This paper summarizes the results of some initial investigations into the EDL, and finds that, despite its protestations to the contrary, it conforms to many of the norms of a traditional Far Right movement.» 
  16. ^ Intervju med Lena Andreassen om NDL i VG 13. mars 2011
  17. ^ Treadwell, James; Garland, Jon (1. juli 2011). «Masculinity, Marginalization and Violence: A Case Study of the English Defence League». The British Journal of Criminology. 4 (engelsk). 51: 621–634. ISSN 0007-0955. doi:10.1093/bjc/azr027. Besøkt 10. april 2020. 
  18. ^ Brun, Hans; Meleagrou-Hitchens (2013). A Neo-nationalist Network: The English Defence League and Europe’s Counter-Jihad Movement. London: Kings College. s. 11. 
  19. ^ a b Brun, Hans; Meleagrou-Hitchens (2013). A Neo-nationalist Network: The English Defence League and Europe’s Counter-Jihad Movement. London: Kings College. s. 12. 

Se også rediger

  • Norsk forsvarsallianse, en liten norsk islamfiendtlig gruppering opprettet 2010
  • Kontrajihadisme, en anti-islamsk ideologi som i hovedsak springer ut fra amerikanske og europeiske internettmiljøer.

Eksterne lenker rediger