Emmaus (gresk: Ἐμμαούς; latin: Emmaus; hebraisk: חמת‎, Hammat, i betydningen «varm kilde»; arabisk: عِمواس‎, Imwas) var en oldtidsby som var lokalisert rundt 11 km nordvest for dagens Jerusalem i Palestina, det nåværende Israel. I Det nye testamente nevnes det at Jesus dukket opp for sine tilhengere i Emmaus etter sin gjenoppstandelse.[1][2]

Kveldsmat i Emmaus, maleri ved Caravaggio, 1601

Emmaus i Det nye testamentet rediger

Forfatteren av Lukasevangeliet skriver i dets siste kapittel at Jesus opptrådte overfor to av sine disipler som spaserte fra Jerusalem til Emmaus, noe som er beskrevet som en avstand på 60 stadia, hvilket innebærer 10,4 til 12 km avhengig av hvilken definisjon av stadia som benyttes. Det skjedde etter korsfestelsen og ved Jesu gjenoppstandelse. En av disiplene er navngitt som Kleopas i kapittel 18 mens den andre er ikke nevnt ved navn.

Forfatteren av Lukasevangeliet plasserer sin fortelling om kvelden for Jesu gjenoppstandelse. De to disiplene hørte at graven til Jesus ble oppdaget som tom tidligere på denne dagen. De to diskuterte hendelsene for de siste to dagene da en fremmed spurte om hva de pratet om. «Men øynene deres ble hindret i å se, så de ikke kjente ham igjen».[3] Han irettesatte dem for å være uforstandige og fortalte fra Det gamle testamente om profetiene om Messias. Da de kom fram til Emmaus inviterte de den fremmende med på kveldsmat, og da han brøt brødet «ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem».[4] De løp hastig tilbake til Jerusalem igjen for å fortelle om underet til de andre disiplene og kom tidsnok til fortelle at Jesus faktisk var i live. Da opptrådte Jesus for dem alle og ga oppdraget om å gå ut og vitne om det som var skjedd. Deretter skiltes han fra dem «og ble tatt opp til himmelen».[5]

En tilsvarende hendelse er nevnt i den lengre avslutningen av Markusevangeliet, men denne teksten er antatt å være et senere tillegg fra Lukasevangeliet,[6] og den samme hendelsen er ikke nevnt i Evangeliet etter Matteus og Johannes.

Referanser i andre kilder rediger

 
Kveldsmat i Emmaus

I henhold til Første Makkabeerbok [7] skal Judas Makkabeus en gang rundt 166 f.Kr. ha kjempet mot Selevkideriket i regionen ved Emmaus, og han var seierrik i slaget ved Emmaus. Senere ble Emmaus befestet av Bakkhides, en selevkidisk general.[8] Da Roma tok over landet ble det et høvdingedømme, og ble brent på ordre av Publius Quinctilius Varus etter Herodes var død i år 4 e.Kr. I løpet av den første jødisk-romerske krig, før beleiringen av Jerusalem, ble keiser Vespasians 5. legion gruppert her mens 10. legion var i Jeriko. Byen ble omdøpt til Nicopolis i 221 av keiser Heliogabalus som ga stedet betegnelsen "by" som følge av en delegasjon fra Emmaus. Pesten i Emmaus i 639 skal ha ført til at rundt 25 000 døde i byen.[9]

Historisk identifikasjon rediger

Mange steder har blitt foreslått som lokaliseringen av det bibelske Emmaus, blant dem Emmaus Nicopolis (ca. 160 stadia fra Jerusalem), Kiryat Anavim (66 stadia fra Jerusalem på kjerrevegen til Jaffa), Coloniya (36 stadia på kjerrevegen til Jaffa), el-Kubeibeh (63 stadia, på den romerske vegen til Lydda), Artas (60 stadia fra Jerusalem) og Khurbet al-Khamasa (86 stadia på den romerske vegen til Eleutheropolis, dagens Bet Guvrin). Den eldste identifiseringen som er kjent er til Emmaus Nicopolis.

Symbolsk identifikasjon rediger

Et av de eldste bevarte versjonene av Lukasevangeliet, bevart i Codex Bezae, leser «Oulammaus» istedenfor Emmaus. I Septuaginta, den greske oversettelsen av den hebraiske Bibelen, var Oulammaus det stedet som Jakob fikk besøk av Gud i sin drøm mens han lå på et berg.[10] Oulammaus er imidlertid ikke et virkelig sted, men skapt kun på grunn av en beklagelig feil i oversettelsen. Det opprinnelige navnet på hebraisk var «Luz». Denne feilen for lenge siden blitt korrigert, men den var fortsatt tilstede da evangeliene ble skrevet en gang rundt 100 e.Kr. Det har blitt fremmet en teori [11] at fortellingen i evangeliet var kun symbolsk ment i henhold til ønsket om å trekke en parallell mellom Jakobs besøk fra Gud og disiplene som fikk besøk fra Jesus. Denne symbolske betydning kan imidlertid ikke i seg utelukke at fortellingens historiske pålitelighet. Det er bemerket at mens Jakob sov på et berg, ble Jesu fremste disippel Simon Peter kalt ved navnet av et berg (Petros).

Referanser rediger

  1. ^ Nettbibelen: Lukasevangeliet 24:13-35[død lenke]
  2. ^ «Emmaus» i: Encyclopedia Judaica, Keter Publishing House, Jerusalem, 1972, Vol. 6, s. 726-727
  3. ^ BibleGateway: Lukasevangeliet 24:16
  4. ^ Nettbibelen: Lukasevangeliet 24:31[død lenke]
  5. ^ Nettbibelen: Lukasevangeliet 24:51[død lenke]
  6. ^ Hooker, M. D. (1991): The Gospel according to Mark. London: A & C Black.
  7. ^ Første Makkabeerbok 3:55-4:22
  8. ^ Første Makkabeerbok 9:50
  9. ^ Dols, Michael W. (Juli–september 1974): "Plague in Early Islamic History" i: Journal of the American Oriental Society, Vol. 94, No. 3, s. 371–383.
  10. ^ Nettbibelen: Første Mosebok 28:10-19[død lenke]
  11. ^ Read-Heimerdinger, Jenny: «Where is Emmaus?» i: Studies in the Early Text of the Gospels and Acts, D.J. Taylor (red.), Birmingham University Press, s. 229-244. Read-Heimerdinger, Jenny med J. Rius-Camps: «Emmaous or Oulammaous? Luke’s Use of the Jewish Scriptures in the Text of Luke 24 in Codex Bezae» i: Revista Catalana de Teologia 27, s. 23-42.

Eksterne lenker rediger