Emmanuele de Gregorio

italiensk prest

Emmanuele de Gregorio (født 18. desember 1758 til sjøs, fødselen registrert i Napoli i Italia, død 7. november 1839 i Imola) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var tilknyttet Den romerske kurie og det pavelige diplomati. I 1811 ble han arrestert av Napoleon og holdt fanget i Paris til 1814. Han forble deretter i Paris for å hjelpe med å få lokalisert og tilbakeført de vatikanske kunstskatter franskmennene hadde stjålet fra Vatikanet.

Emmanuele de Gregorio
Født18. des. 1758[1]Rediger på Wikidata
Middelhavet
Død7. nov. 1839[1]Rediger på Wikidata (80 år)
Roma
BeskjeftigelseKatolsk prest, katolsk biskop (1829–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Kardinal (1816–)
  • Camerlengo of the Sacred College of Cardinals (1838–1839) Rediger på Wikidata

Han ble utnevnt til kardinal i mars 1816 av pave Pius VII.

Han ble prefekt for Kongregasjonen for det tridentinske konsil i 1820.

Han deltok ved konklavet 1823 som valgte kardinal Annibale della Genga til pave Leo XII, og tilhørte da den pro-østerrikske zelanti-fraksjonen som fikk stemt frem denne. Senere deltok han også ved konklavet 1829 som valgte pave Pius VIII, og konklavet 1830–1831 som valgte pave Gregor XVI.

Han var i slekt med kardinal Giovanni de Gregorio (kreert 1785).

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ a b www.treccani.it, besøkt 27. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ http://www.catholic-hierarchy.org greg, lest 26. november 2021

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger