Emily Wilding Davison (født 11. oktober 1872 i Blackheath i London, død 8. juni 1913 i Epsom) var en britisk suffragette, som er kjent for at hun kastet seg foran «Amer», hesten til kong Georg V, under Epsom Derby den 4. juni 1913. Hun døde av skadene fire dager senere. På grunn av dette er hun ofte kjent som «suffragette-martyren».

Emily Davison
Født11. okt. 1872[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Blackheath[5]
Død8. juni 1913[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (40 år)
Epsom
BeskjeftigelseStemmerettsforkjemper, kvinnesaksforkjemper, Woman's Social and Political Union-medlem, lærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedRoyal Holloway, University of London
University of London
Kensington Prep School
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtSt Mary's, High Church
Grave Of Emily Davison Approx 100 Yards North-West Of Church Of St Mary[6]
Medlem avWomen’s Social and Political Union
UtmerkelserHunger Strike Medal

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Davison fikk universitetsutdannelse, først fra Royal Holloway College i London, og deretter fra studier i engelsk språk og litteratur ved St Hugh's College i Oxford. Kvinner kunne på det tidspunkt ikke få en universitetsgrad i Oxford, og Davison fikk beste resultat på sine eksamener uten å få den tittel og de muligheter en mann i tilsvarende situasjon ville fått.

Kvinnesak

rediger

I 1906 fikk hun inn i Women's Social and Political Union (WSPU), og tok straks del i organisasjonens mer militante aktiviteter. Hun ble arrestert og fengslet for forskjellige forhold, blant annet fysisk angrep på en person hun trodde var David Lloyd George, som da var Chancellor of the Exchequer. Mens hun satt i Holloway fengsel begynte hun en sultestreik, og da hun ble tvangsmatet forsøkte hun å begå selvmord i protest.

Natten folketellingen i 1911 ble foretatt gjemte hun seg i et skap i Palace of Westminster, slik at hun lovlig kunne oppgi adressen «House of Commons» på skjemaet. Tony Benn har avslørt at han i hemmelighet plasserte en minneplakett i dette skapet.[trenger referanse]

Det er uklart hva som var hennes umiddelbare mål med protesten i Epsom. Tradisjonelt har det blitt sagt at hun kastet seg under hesten, men film fra hendelsen og andre indisier har senere fått en rekke historikere til å mene på at hun ikke hadde tenkt seg å begå selvmord, men bare ville stoppe kongens hest, eller til og med bare ville krysse banen, for å skape publisitet.[trenger referanse] Hun hadde kjøpt en tur/retur-billett til toget, og filmen av hendelsen antyder at hun gikk ut i banen på et tidspunkt hvor hun kan ha trodd at alle hestene hadde passert.[trenger referanse]

Noen vitner hevdet at de så at hun prøvde å rive kongens hest overende; andre mener at dette er vanskelig å forene med at hun bar et banner og dermed ikke hadde hendene fri.[trenger referanse] Uansett hva hennes tanke med protesten var ble hun trampet ned av hesten og fikk et alvorlig kraniebrudd. Hun døde etter fire dager på sykehus, uten å ha kommet til bevissthet.

Davison er gravlagt på kirkegården til St. Mary the Virgin kirke i Morpeth i Northumberland. En stor folkemengde fulgte hennes båre. På gravstenen står WSPUs slagord «Deeds not words» («Handlinger, ikke ord»).

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Emily-Davison, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b FemBio-Datenbank, oppført som Emily Wilding Davison, FemBio-ID 7112, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, oppført som Emily Wilding Davison, Find a Grave-ID 10754918, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Dictionary of National Biography, doi.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ National Heritage List for England, English Heritage-nummer 1155804[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

rediger