Emil Korsmo

Emil Korsmo
Født25. juni 1863[1]Rediger på Wikidata
Grue[1]Rediger på Wikidata
Død3. oktober 1953[1]Rediger på Wikidata (90 år)
Oslo[1]Rediger på Wikidata
Gravlagt Vestre gravlund[2]Rediger på Wikidata
Barn Arne KorsmoRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Botaniker, professorRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasseRediger på Wikidata

Emil Korsmo (født 25. juni 1863 i Grue, død 3. oktober 1953 i Oslo) var en prisbelønt norsk agronom og botaniker, kjent for å bidra til bekjempingen av ugras.[3]

Korsmo tok ikke examen artium, men hadde lært landbruk på Jønsberg videregående skole, gått Tegneskolen 1887-88 og Kristiania tekniske skole 1895-96. Etter å ha tatt noen botanikk-kurs ved Det Kongelige Frederiks Universitet 1911-13 ble han statens konsulent innen ugrasspørsmål 1913-20, der han ledet Statens Ugræsforsøg. Her ble store prosjekt innen utregning av avlingstap og effekter av bekjempelse estimert i tiden frem til 1923. Korsmo holdt stillingen professor i herbologi ved Norges landbrukshøgskole 1920–33.

Ved Bioforsk finner man Korsmos ugrashage.[4] Han var far til arkitekten Arne Korsmo (1900–68).

UtmerkelserRediger

UtgivelserRediger

  • Emil Korsmo (1896). Ugræss i ager og æng. Feilberg & Landmark. 
  • Emil Korsmo (1906). Kampen mot ugræsset. Grøndahl.  [66 sider]
  • Emil Korsmo (1908). Korsmos ugrasplansjer. Selskapet for Norges Vel.  [Illustrert av Knut Quelprud]
  • Emil Korsmo (1925). Ugress i nutidens jordbruk. Biologiske og praktiske undersøkelser. Cappelen.  [694 sider]
  • Emil Korsmo (1932). Undersøkelser i årene 1916-1923 over ugressets sakadevirkninger og dets bekjempelse i åkerbruket. Norges landbrukshøgskole.  [432 sider]
  • Emil Korsmo (1932). Ugræs i beiter. Sems forlag.  [54 sider]
  • Emil Korsmo (1935). Undersøkelser over innhold av ugressfrø i melle, agner, høimo, husdyrgjødsel og kulturjord 1900-1925.  [119 sider]

ReferanserRediger