Else Elisabeth Koren

Else Elisabeth Koren (født Else Elisabeth Hysing 24. mai 1832 i Larvik, død 7. juni 1918 i Decorah, Iowa) var en norsk forfatter og nybygger i USA. Koren vokste opp i Larvik, i en godt forankret familie i byens neste borgerskap.

Else Elisabeth Koren
FødtElse Elisabeth Hysing
24. mai 1832
Larvik
Død7. juni 1918 (86 år)
Decorah, Iowa
EktefelleUlrik Vilhelm Koren
FarAhlert Hysing
MorCaroline Mathilde Koren
NasjonalitetNorge

Familie rediger

Else Elisabeth Koren var datter av lærer og stortingspolitiker Ahlert Hysing (1793–1879). og Caroline Mathilde Koren (1801–1840). Foreldrene hennes var søskenbarn, og Elisabeth vokste opp i en intellektuell familie. Elisabeth Korens mormor var den dansk-norske forfatteren Christiane Koren (1764–1815), kjent som «Mor Koren».[1]

Elisabeths foreldre giftet seg i 1825. Elisabeths far, som hadde studert teologi, ble lærer ved Bergen katedralskole i 1819. Fem år senere ble Ahlert Hysing rektor ved det nyopprettende realgymnaset («real» betegnet at skolen var moderne eller vitenskapelig) i Larvik. I årene 1830–1832 ble han valgt inn på Stortinget som representant for Larvik og Sandefjord. Han var med på å organisere Larvik sparebank, var medlem av bankens første styre og fungerte senere som styreleder i tjue år. I tillegg var Ahlert Hysing ordfører i Larvik i 1839, og fra 1841 til 1848. Foreldrene til Elisabeth fikk åtte barn, hvorav seks vokste opp. Etter hustruen Carolines død i 1840 giftet Ahlert Hysing seg i 1842 for andre gang med Elisabeth Freckland (1810–1897). Hennes far var pastor i Søllerød i Danmark.[trenger referanse]

Liv og virke rediger

Oppvekst rediger

Elisabeth var bare åtte år gammel da moren hennes døde av sykdom, 39 år gammel. Elisabeths søster Christiane var seks år eldre enn Elisabeth. Morens langvarige sykdom og Elisabeths tendens til døvhet gjorde henne til et ensomt barn. Søsteren Christiane tilbrakte dessuten mye tid det første året etter morens død, hos en onkel og hos forfatter Hanna Winsnes på Vang i Hedemark. Hun var en venninne av Elisabeths mor, og hennes datter Maren og Christiane ble nære venner.

Etter farens andre ekteskap ble Elisabeth sendt til København to ganger i håp om at noe kunne gjøres for hennes hørsel, men det kom ikke noe positivt ut av det. Selv om Koren var lett døv fra barndommen av, var ikke det noe hinder for henne for å ta en utdannelse. Hun fikk privat undervisning av lærere ved farens skole, Laurvig middelskole. Dette var fordi skolen kun tok inn gutter, og det fantes ingen skole for jenter. Elisabeth lærte engelsk, men bare ved å lese og skrive det. Grunnen til at hun ikke kunne lære å snakke engelsk kan ha vært på grunn av sin døvhet. I tillegg til engelsk kunne hun også lese tysk. Lærerne hennes var Mary og Jane Archer, medlemmer av en skotsk familie som hadde forretningsinteresser i Larvik. Mary Archer var ganske frigjort for sin tid og var den første unge kvinnen i Larvik som våget å gå på skøyter, i møtet med tabuet om idrett for kvinner. Som barn gikk Elisabeth på danseskole. Hennes største glede var å jobbe med faren i hagen. Hun elsket blomster, spesielt roser, og denne interessen hadde hun til hun var 83 år gammel.

Ekteskap rediger

Da Elisabeth var 21 år gammel giftet hun seg med teologen og tremenning Ulrik Vilhelm Koren (1826–1910). De giftet seg 18. august 1853. Ulrik Vilhelm Koren ble født 22. desember 1826 i Bergen, og døde 19. desember 1910 i Iowa, USA. Han var sønn av skipskaptein Paul Skonevik Stub Koren (1794–1842), og Henriette Christiane Rulffs (1794–1871). Ulrik bodde hos onkelen sin Laurentius Stub Koren (1804–1892) på Selje, etter at faren døde på Haiti i 1842. Hans mor og hennes fem barn var da nesten fattige, og sønnen hadde bare svært få sparsomme midler mens han gikk på sine studier ved den lutherske tjeneste. I denne perioden forsørget han seg delvis ved veiledning, og ved undervisning ved Nissens Latin- og Realskole.

Elisabeth og Ulrik Koren fikk ni barn, og deres yngste datter, Laura Marie Christiane Sophie Koren, levde helt til 1968.[2]

Livet i USA rediger

Ulrik fikk et kall fra de nyetablerte lutherske menighetene i Winneshiek Country, og ble kalt om å være prest. Dette gjorde han til en av de første fastboende og norske lutherske pastorene vest for Mississippi. [3]

Etter ekteparet Korens ekteskapinngåelse i Larvik forlot de Norge 5. september 1853 med dampskipet «Constitution», gikk i land i Kiel hvor de videre tok tog til Hamburg. Fra Hamburg tok de seg videre til Amerika. De seilte 15. september og ankom New York 20. november, etter en seiling på ni og en halv uke. 1. desember forlot de New York, og de ankom Washington Prairie bosetningen sørøst for Decorah 21. desember. Deres to første år på prærien i Iowa ble nedtegnet av Elisabeth Koren. Dette ble nedtegnet i hennes dagbok, og den ble utgitt i 1855. I sine trykte endringer fortalte hun interessant om livet og forholdene, slik som de på den tiden fortonet seg for de tidlige nybyggerne. Reisen deres fra Larvik hadde tatt femten uker og to dager. Reisen hadde ikke bare vært positiv. Elisabeth skriver både om sjøsyke, reiser gjennom gjørme og snø over Wisconsin og Iowa, hester var for tunge, og det var vanskelig over isen over Mississippi med hest og vogn.

Da Elisabeth og Ulrik Koren ankom Iowa, forventet de å flytte inn i den nye prestegården de hadde blitt lovet. De oppdaget at arbeidet på huset ikke hadde startet, og de måtte flytte inn hos en ung familie ved navn Egge. Alle de fire voksne bodde i hovedetasjen med ett rom som gardiner som skilte «soverommene». Familien Egge hadde to barn som sov på loftet. Etter to og en halv måned begynte fru Egge å bli syk, og ekteparet Koren ble bedt om å flytte. De to neste månedene bodde de hos familien Sørland. Fra begynnelsen av mai til begynnelsen av oktober bodde de i et nytt hjem, som ble bygd av herr og fru Skaarlia. Til slutt, etter å ha bodd i ni måneder i Iowa, fikk de flytte inn i den nesten fullførte prestegården.

Elisabeth og Ulrik Koren levde resten av sine liv i Washington Prairie. Vilhelm startet med å tjene flere menigheter i Nordøst-Iowa og Sørørst-Minnesota. Han var medvirkende til å danne Den norske synode, og fungerte til forskjellige tider som sekretær, visepresident og president. Han var også med på å grunnlegge Luther College i Decorah. Elisabeth Koren ble en respektert og dyktig husfrue på prestegården i Washington Praire i Iowa, frem til sin død i 1918. Ekteparet Koren ble begge gravlagt  på kirkegården til Washington Prairie Church.

Dagbøkene rediger

Elisabeth Korens dagbok handler om denne reisen, men er også supplert med brev til familien hennes i Norge. Historien fortsetter om livet i denne grensebosetningen i Iowa til søndag 3. desember 1854, bare ni dager før fødselen til hennes første barn, kalt Henriette. Fortellingen videreføres deretter ved hjelp av utdrag fra fem brev skrevet av fru Koren i 1855. Den første delen av den originale dagboken som omhandler reisen fra Hamburg til Washington Prairie, ser ut til å ha gått tapt eller blitt forlagt. Dagboken er skrevet på dobbeltark korrenspodansepapir, og er senere sydd pent sammen til seks separate deler. Del 1, 2, 3 og 5, som hver inneholder tjuefire sider, er skrevet på en veldig god karakter[klargjør] av utstyrt[klargjør] hvitt papir. Del 4, som inneholder trettito linjerte sider, og del 6, som inneholder tjue sider, er skrevet på gråblått papir av betydelig dårligere kvalitet enn i de andre delene. Dagboken er skrevet med en veldig jevn håndskrift.

I 1914 ble «Utdrag fra fru Elisabeth Korens dagbok og brev fra femtiårene» utgitt av hennes barn, på originalnorsk under tittelen Fra pionertiden: Uddrag af Fru Elisabeth Korens Dagbog og Breve fra Femtiaarene. Denne boken er på 210 sider, og ble utgitt i Decorah. For denne boka var det laget en håndskrevet utskrift fra den originale dagboken. Utskriften er i Elisabeth Koren sin datter, Marie Korens eie og er gjort tilgjengelig for oversetteren. En sammenligning av utskriften med originalen, viser at det er flere deler av originalen som har blitt utelatt fra kopien. I tillegg i en sammenligning ble mange deler av transkripsjonen utelatt fra den publiserte versjonen. Denne versjonen tilbyr en fullstendig oversettelse av den originale dagboken og brevene, bortsett fra de fire siste brevene fra 1855, hvor de har blitt noe forkortet. Flere av setningene i originalen har blitt brutt opp, og blitt forkortet i oversettelsen. [3]

Bibliografi rediger

  • Amerika eller Aker?: en kartlegging av utvandringen fra Romerike 1851–1910
  • A young bride from Norway to Iowa 1853-1855: from her diary and letters home, published in Decorah, Iowa, in 1914
  • Brev hjem 1853–1858
  • Fra pionertiden: Uddrag af Fru Elisabeth Korens Dagbog og Breve fra Femtiaarene
  • Som ung brud fra Norge til Iowa: hennes dagbøker og brev hjem til Norge 1853–1855
  • The Diary of Elisabeth Koren 1853–1855

Referanser rediger