Elow Johannes Kihlgren (født 13. februar 1887[2] i Grundsunda i Ångermanland i Västernorrlands län i Sverige, død 16. januar 1974 i Genova i Italia) var en svensk forretningsmann og generalkonsul.

Elow Kihlgren
Født13. feb. 1887Rediger på Wikidata
Grundsunda socken
Død16. jan. 1974Rediger på Wikidata (86 år)
Genova
BeskjeftigelseGründer, diplomat, konsul Rediger på Wikidata
SøskenKnut Axel Kihlgren
Sigurd Kihlgren
NasjonalitetSverige
UtmerkelserRettskaffen blant nasjonene (2001)[1]
Kommandør av Vasaordenen
Kommandør av Oranje-Nassau-ordenen
Venera av Den aztekiske ørns orden

Biografi rediger

Elow Kihlgren var sønn av sokneprest Nils Johan Kihlgren (Svenska Kyrkan) og vokste opp delvis i Ytterhogdal i Herjedalen. Han studerte ved handelsskoler i Sverige og Storbritannia, hvoretter han møtte sin fremtidige kone, grossererdatteren Sigrid Sylvander (1894–1967), under en stipendreise i europeiske land, i Marseille. De slo seg ned i Genova i Italia, hvor han representerte sin svigerfar Adolf Sylvanders selskap og andre svenske selskaper. Han ble utnevnt til svensk generalkonsul i Genova i 1930.

Under andre verdenskrig hjalp Kihlgren belgieren Max Stempel med kone og barn. De hadde flyktet til Italia med konas foreldre og søsken ved navn Engelman. Familiene var av jødisk avstamning[3]. Imidlertid okkuperte tyskerne i 1943 Nord-Italia, og familiene ble av katolske prester med bånd til DELASEM satt i forbindelse til Kihlgren i Genova. Han fikk ordnet med en leilighet hvor de ble holdt skjult. Generalkonsulen forsynte dem med mat. Fru Stempel og de to små barna ble deretter tatt hånd om i den finske konsulens villa utenfor byen.

I 1944 ble han avhørt av Gestapo, mistenkt for å ha hjulpet allierte piloter, og ble også avhørt om hvor Max Stempel befant seg. Deretter sørget han for at familiene Stempel og Engelman ble smuglet over grensen til Sveits, i tillegg til de små Stempel-barna, som ble plassert på et skjermet overnattingssted i Genova for en ti-måneders periode, hvoretter de også kunne tas med over til Sveits.

Gestapo utviste Kihlgren fra Italia i september 1944, men han kom tilbake etter slutten av andre verdenskrig og var svensk generalkonsul frem til 1956.

Referanser rediger

  1. ^ The Righteous Among the Nations Database[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ A. L. Bygdén, Hernösands stifts herdaminne IV, s. 317
  3. ^ https://righteous.yadvashem.org/?searchType=righteous_only&language=en&itemId=4065804&ind=NaN

Litteratur rediger

  • Mordecai Paldiel: Diplomat heroes of the Holocaust, Ktav Pub Inc, Jersey City, NJ (30. januar 2007), ISBN 978-0881259094
  • Enrica Basevi: Il console svedese rischiò la vita per salvare una famiglia di ebrei, Triangolo Rosso, Nuova Serie - anno XXI, N.3 giugno-luglio 2002, s. 20–21