Åpne hovedmenyen
Ellen Wilkinson
Ellen Cicely Wilkinson.jpg
Født8. oktober 1891[1][2]
Ardwick
Død6. februar 1947[2] (55 år)
St. Mary's Hospital
Utdannet ved University of Manchester
Beskjeftigelse Politiker, skribent, fagforeningsperson, suffragette
Parti Labour Party
Nasjonalitet Storbritannia, Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927)
SpråkEngelsk
DebutThe Workers History of the Great Strike (1927)

Ellen Cicely Wilkinson (født 8. oktober 1891, død 6. februar 1947) var en britisk forfatter og politiker fra Labour Party (Arbeiderpartiet) og stortingsrepresentant for Middlesbrough i North Yorkshire i England og senere for Jarrow på Tyneside. Hun var den første britiske kvinne som ble valgt inn i det britiske parlamentet.

Liv og virkeRediger

Wilkinson ble født i Ardwick i Manchester, som datter av Richard Wilkinson og Ellen Wood, begge metodister. Richard Wilkinson var ansatt som tekstilarbeider i Manchester, ble deretter kontorarbeider i et forsikringsselskap. Ellen vant flere stipendiater og var således i stand til å ta en utdannelse. I 1910 ble hun student ved Universitet i Manchester, hvor hun studerte historie. Hun var en meget liten kvinne, under fem fot høy,[3] med kraftig rødt hår, blek hud og intenst blå øyne.

Wilkinson utviklet interesse for sosialisme etter å ha lest Merrie England (1893) av Robert Blatchford, en innflytelsesrik essaysamling om sosialisme. Da hun var 16 år meldte hun seg inn i Det uavhengige arbeiderpartiet, et parti som i årene 1906–1932 var en uavhengig en partifraksjon innen og ved siden av Labour Party. På universitet ble aktiv i ulike organisasjoner, blant annet Fabian Society og Nasjonalunionen for kvinners suffragettsamfunn, en kvinnesaksforening, og som hun ble organisator for i 1913. I 1915 ble hun den første kvinne som organiserte en fagforening.[4] Hun var også med på å opprette det britiske kommunistpartiet i 1920 og deltok ved konferansen til den røde internasjonale av fagforeninger i Moskva i 1921, men gikk ut av partiet tidlig i 1924.

Hun var også aktiv i lokalpolitikken og ble i 1923 valgt inn i byrådet i Manchester. Hun var aktiv i generalstreiken i Storbritannia 1926 og som følge av parlamentsvalget i 1929 utpekte statsminister Ramsay MacDonald henne som parlaments sekretær for helsedepartementet. Hun tapte sitt sete i 1931, og henga seg da til et forfatterskap, blant annet en roman, The Division Bell Mystery. I valget 1935 var hun tilbake for valgkretsen Jarrow. Under Winston Churchills kombinerte krigsregjering ble Wilkinson utpekt til parlamentarisk sekretær for ministeriet for pensjoner, og senere gikk hun med Herbert Morrison til Home Office, det britiske innenriksdepartementet, hvor hun var ansvarlig var beskyttelsesrom. Som følge av Labours seier i valget i 1945 ble hun utpekt av statsminister Clement Attlee til utdannelseminister, den første kvinne som hold denne posisjonen i Storbritannia. Hennes plan om å øke obligatorisk skolegang til 16 år ble oppgitt da regjeringen slo fast at det ville bli for kostbart. Imidlertid greide hun å overtale parlamentet til gi gratis melk til alle britiske skolebarn.

Personlig livRediger

Wilkinson ble knyttet til Labour-politikerne John Jagger (1872–1942) og Herbert Morrison (1888–1965), sistnevnte var da adskilt fra sin hustru.[3] Det er usannsynlig at hun eller Morrison ville ha blitt utnevnt om deres langvarige affære var blitt offentlig kjent.[5] Ingen av Wilkinsons forhold førte til ekteskap, noe som etterlot henne, i henhold til en kommentar, «skuffet i sitt følelsesmessige liv».[3]

BibliografiRediger

  • The Workers History of the Great Strike (1927) – skrevet sammen med Frank Horrabin og Raymond Postgate
  • Clash (1929)
  • Peeps at Politicians (1931)
  • The Terror in Germany (1933)
  • The Division Bell Mystery (1932), roman
  • Why War? (1934) – sammen med Edward Conze
  • Why Fascism? (1934) – sammen med Edward Conze
  • The Town That Was Murdered (1939)

ReferanserRediger

  1. ^ Filmportal.de, 9. okt. 2017, Ellen Wilkinson, baf48bf2f4a34c8da19683aa9368ba7e
  2. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Ellen Wilkinson, w6jh6c0s
  3. ^ a b c Winsbury, Rex (13. mars 1982): «Books: Woman pioneer – Ellen Wilkinson by Betty D. Vernon», Financial Times, s. 19.
  4. ^ Richardson, William (udatert): A Union of Many Trades: A History of USDAW, s.70
  5. ^ Beckett, Francis (16. januar 2006): «Secrets and lies», New Statesman, s. 12

LitteraturRediger

  • Harrison, Brian (2004): «Wilkinson, Ellen Cicely (1891–1947)» i: Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press
  • Vernon, Betty D. (1982): Ellen Wilkinson, 1891–1947, London: Croom Helm

Eksterne lenkerRediger