Elizabeth Gurley Flynn
Elizabeth Gurley Flynn (født 7. august 1890, død 5. september 1964) var en amerikansk fagforeningsaktivist, feminist og kommunist. Hun spilte en ledende rolle i Industrial Workers of the World (IWW), var med på å grunnlegge American Civil Liberties Union og var en viktig talsperson for kvinners rettigheter. I 1936 ble hun medlem i Communist Party USA, og i 1961 ble hun leder av partiet.
| Elizabeth Gurley Flynn | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 7. aug. 1890[1][2][3][4] Concord[5][6] | ||
| Død | 5. sep. 1964[1][2][3][4] (74 år) Moskva[7][5] | ||
| Beskjeftigelse | Kvinnesaksforkjemper, aktivist, stemmerettsforkjemper, fagforeningsperson, politiker, party chair (USAs kommunistiske parti, 1961–1964), journalist, skribent, selvbiograf | ||
| Partner(e) | Carlo Tresca[8] | ||
| Parti | CPUSA (1936–)[5][6] | ||
| Nasjonalitet | USA[5] | ||
| Gravlagt | Forest Home Cemetery (Haymarket Martyrs' Monument)[9] | ||
| Medlem av | American Civil Liberties Union[5] Industrial Workers of the World (1907–1916)[5] | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Elizabeth Gurley Flynn ble født inn i en fattig irsk-amerikansk arbeiderklassefamilie i Concord, New Hampshire 8. august 1890. Begge foreldrene var overbeviste sosialister. Det nedarvede politiske synet skulle forsterkes ytterligere hos datteren. Allerede som 16-åring ble hun arrestert for å ha blokkert trafikken i New York Citys Union Square mens hun talte om sosialismen.[10]
I 1907 møtte hun en lokal tillitsvalgt for Industrial Workers of the World, Jack A. Jones. Han var 16 år eldre enn henne, men de to ble gift i 1908[11] De to fikk to sønner, John Vincent som døde noen dager etter fødselen, og Fred Flynn, født 19. mai 1910. Ekteskapet varte fram til 1920.[12]
Fagforeningsleder rediger
Årene under og etter første verdenskrig brukte Flynn stort sett som organisator og agitator for IWW. Hun spilte en viktig rolle i den amerikanske streikebevegelsen og ble blant annet satt til å lede den såkalte brød og roser-streiken ved tekstilfabrikkene i Lawrence, Massachusetts i 1912. I løpet av ti dramatiske uker la 23 000 arbeidere, for det meste innvandrere fra Sør- og Øst-Europa, ned arbeidet i protest mot lønnskutt.[10] Streiken endte med seier for arbeidstakerne og påfølgende lønnsøkninger.
Også under den såkalte silkestreiken i Paterson, New Jersey i 1913 var Flynn utsendt av IWW. Hun var en av 1 850 som ble arrestert i løpet av streikens varighet. Streiken ble skildret i Warren Beattys film Reds fra 1981.[13]
Rundt 1926 slo Flynn seg ned i Portland, Oregon abortaktivisten og fagforeningsaktivisten Marie Equi. Hun hadde helseproblemer, men var stadig aktiv i fagforeningsarbeid.
I kommunistpartiet rediger
Flynn ble medlem av Communist Party USA i 1936 og begynte å skrive en feministisk spalte i partiavisa The Daily Worker. To år senere ble hun valgt inn i den nasjonale ledelsen.
1950-tallets red scare - den anti-kommunistiske kampanjen initiert av senator Joseph McCarthy - rammet også Flynn. I 1951 ble hun sammen med flere andre kommunister arrestert anklaget for sammensvergelse for å styrte den amerikanske regjeringen, under loven Smith Act av 1940. Hun ble dømt i 1953 og sonet straffen i Alderson Prison, Vest-Virginia fra januar 1955 til mai 1957.[12]
I 1961 ble hun leder av Communist Party USA 1961. På dette tidspunktet var det amerikanske kommunistpartiet blitt et underbruk av det sovjetiske og fulgte Stalins diktater.[14]
Død rediger
Elizabeth Gurley Flynn døde under et besøk i Sovjetunionen,[10] der hun ble beæret med en statlig begravelse.[12] Hun forble partileder fram til sin død.
I kulturen rediger
Elizabeth Gurley Flynn er kjent under klengenavnet Rebel Girl. Navnet har opphav fra da Flynn dro for å treffe IWWs stjernesanger Joe Hill i Salt Lake City mens han ventet på at dødsdommen mot ham skulle fullbyrdes. Joe Hill dediserte sangen Rebel Girl til Flynn:[14]
Yes, her hands may be harden'd from labor And her dress may not be very fine; But a heart in her bosom is beating That is true to her class and her kind. And the grafters in terror are trembling When her spite and defiance she'll hurl. For the only and thoroughbred lady Is the Rebel Girl.
Bibliografi rediger
- Women in the War (Workers library publishers Inc, 1942)
- Women's Place in the Fight for a Better World (New Century Publishers, 1947)
- I Speak My Own Piece: Autobiography of the "Rebel Girl." (International Publishers, 1955)
- The Rebel Girl: An Autobiography: My First Life (1906-1926) (International Publishers, 1973)
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Elizabeth-Gurley-Flynn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Elizabeth G. Flynn, Munzinger IBA 00000009765, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 287[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 135179135[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Enciclopedia universal ilustrada europeo-americana, side(r) 249, bind Suplemento 1963 - 1964[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 381[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk2014818612, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Feminist Studies, Lara Vapnek, «The Rebel Girl Revisited: Rereading Elizabeth Gurley Flynn’s Life Story», hefte 1, side(r) 13–42, DOI 10.15767/FEMINISTSTUDIES.44.1.0013, bind 44, utgitt 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ National Historic Landmark Nomination: Haymarket Martyr's Monument, npgallery.nps.gov[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Jacobin Magazine: The Rebel Girl 22. januar 2017
- ^ Flynn, Elisabeth Gurley (1955). I Speak My Own Piece (engelsk). New York: Masses & Mainstream. s. 74-75.
- ^ a b c Toughtco: Elizabeth Gurley Flynn Biography oppdatert 6. august 2016
- ^ Labour Films: Reds Arkivert 25. mars 2018 hos Wayback Machine. 30. april 2013