Elisabeth von Plotho
Elisabeth von Plotho (født 26. oktober 1853 i Zerben, idag en bydel (ortsteil) i kommunen Elbe-Parey; død 4. februar 1952 i Lindau ved Bodensjøen; gift Elisabeth von Ardenne) regnes som forbildet for Theodor Fontanes romanfigur Effi Briest, i romanen ved samme navn fra 1894.[3]
| Elisabeth von Plotho | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. okt. 1853 Zerben | ||
| Død | 4. feb. 1952 (98 år) Lindau[1] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Südwestkirchhof Stahnsdorf[2] | ||
Liv rediger
Elisabeth Freiin von Plotho ble i 1853 født som det yngste av fem barn til godseier Felix von Plotho på godset Zerben i kommunen Parey ved Elben.
Elisabeth forlovet seg 7. januar 1871 med den fem år eldre rittmester Armand Léon von Ardenne (1848–1919) og paret giftet seg 1. januar 1873. Sommeren 1881 flyttet ekteparet til Düsseldorf, hvor Ardenne gjorde tjeneste i Det andre westfaliske husarregiment. Her traff paret Emil Hartwich, dommer og maler. Hartwich og den ti år yngre Elisabeth von Plotho fant en felles interesse i teatret og førte en omfattende korrespondanse med hverandre, også etter at ekteparet Ardenne dro tilbake til Berlin. Ardenne fikk nyss om at Elisabeth og Emil planla å skille seg fra sine ektefeller og gifte seg med hverandre, han brøt opp Elisabeths korrespondanse boks og fant brevene.[3] Armand akstepterte ingen skilsmisse, og utfordret Hartwich til duell.[3] Duellen fant sted 1. desember 1886 og Hartwich døde av skuddsår fire dager senere, idet han etterlot seg kone og tre barn.
Duellering var forbudt, og Armand von Ardenne ble derfor dømt til to års fengsel.[3] Han fikk imidlertid selv anledning til å velge fengsel og bestemte seg for Magdeburg Zitadell, hvor han kjente kommandanten. Her sonet han sammen med ytterligere to duellanter og en skogforvalter som hadde drept en krypskytter og gjorde tilværelsen så behagelig som mulig. Fra fengselet skrev han at de kokte karpe, høne, biffer, schnitzler, saltet kjøtt med sauerkraut og erter, supper, eggerøre og poteter, og om de innsatte: «Vi drapsmenn er egentlig svært harmløse mennesker».[3] Etter bare 18 dager ble han benådet av keiser Wilhelm I og kort tid etter forfremmet til major.
Elisabeth og Armand von Ardenne ble likevel skilt 15. mars 1887 og parets to barn ble boende hos faren. Elisabeth dro til Eckwälden og utdannet seg som sykepleier. Armand giftet seg ett år senere med en tidligere sangerinne, og ryktene gikk ut på at de hadde stått i forbindelse med hverandre allerede før duellen.[3] Elisabeth var lenge atskilt fra sine barn. I 1904 tok Elisabeths datter Margot som det første av barna første gang kontakt med henne. Sønnen Egmont besøkte henne i 1909. Armand von Ardenne døde syttien år gammel i 1919, som pensjonert generalløytnant og divisjonskommandant i Berlin.
Elisabeth von Ardenne døde 98 år gammel i 1952 i ved Lindau ved Bodensjøen. Hun fikk en æresgrav på Südwestkirchhof Stahnsdorf.
Elisabeth von Ardenne var bestemor til fysikeren Manfred von Ardenne.
Litteratur rediger
- Horst Budjuhn: Fontane nannte sie „Effi Briest“ – Das Leben der Elisabeth von Ardenne; Quadriga, Berlin 1985; ISBN 3-88679-126-2
- Manfred Franke: Leben und Roman der Elisabeth von Ardenne Fontanes „Effi Briest“; Droste, Düsseldorf 2. Aufl. 1995; ISBN 3-7700-1024-8
- Rolf Hochhuth: Effis Nacht (Monolog); Rowohlt, Reinbek b. Hamburg 1999; ISBN 3-499-22181-0
- Gotthard Erler: Elisabeth von Ardenne – die reale Effi Briest. In: Preußens Frauen, Schriften Brandenburg-Preußen-Museum 4, Wustrau 2009, S. 22–23, 56–67
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.berlin.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Die echte Effi - Elisabeth von Plotho Tagesspiegel.de, besøkt 9. desember 2012