Feltspatporselen

hardt keramisk emne, blanding av feltspat og kaolin brent ved meget høy temperatur
(Omdirigert fra Ekte porselen)

Feltspatporselen, også kalt hardt porselen eller ekte porselen, er et hardt keramisk emne som opprinnelig ble laget av en blanding av feltspat og kaolin og som brennes ved meget høy temperatur. I Frankrike var den lenge kjent som porcelaine allemande («tysk porselen»).

Kinesisk hard porselen, Qing-dynastiet

HistorieRediger

Feltspatporselen ble produsert i Kina senest fra 800-tallet; som en videreutvikling av det kinesiske porselen utviklet på 200-tallet (under Handynastiet)[1].

Historisk sett ble porselen produsert i Asia av nevnte råvarer blitt kalt hardt porselen. Ikke før i 1709 ble produksjonsmetoden kjent i Europa da Ehrenfried Walter von Tschirnhaus oppdaget formelen og Johann Friedrich Böttger etter dennes død videreutviklet oppdagelsen til noe produksjonsbart, laget slikt porselen i Meissen fra 1710. Han forsøkte å holde formelen hemmelig, men den ble spredt til andre tyske keramikkprodusenter og videre til andre europeiske produsenter.

 
Del av beskrivelse av jesuittpater Francois Xavier d'Entrecolles om kinesiske porselensproduksjonsteknikker, 1712, publisert av pater Jean-Baptiste du Halde i 1735.

I 1712 beskrev den franske jesuitt Francois Xavier d'Entrecolles denne produksjonsmetoden, og dermed ble den uansett etter hvert kjent i Europa.

Senere er betegnelsen blitt tatt i bruk om porselen produsert av blandinger av kaolin, feltspat og kvarts. Også andre råstoffer, som for eksempel det såkalte «petuntse», er blitt benyttet.

Man skiller nå mellom hardt og mykt porselen fram for alt ut fra brenningstemperaturen. Hardt porselen brennes ved rundt 1400 °C og mykt porselen ved rundt 1200 °C.[2][3]


Feltspatporselen

Feltspatposelen er det som kalles ekte porselen. Porselenet er så og si gjennomskinnelig. Kaolin, feltspat og kvarts er det som brukes for å fremstille porselenet. Det ferdige produktet blir en helt tett enhet der gods og glasur går sammen som en enhet, på grunn av den høye brenningstemperaturen. En temperatur på hele 1400 grader gir nemlig en kraftig reaksjon mellom gods og glasur. Glasuren kan dermed ikke sprekke. Glasuren har i tillegg en nydelig glans og god hardhet, noe som gjør porselenet slitesterkt og lett å holde rent. Feltaporselen tåler både slag og støt.

[4]

Vitroporselen

Vitroporselen inneholder de samme ingrediensene som feltspatporselen, men det blir også tilsatt stoffer som gir muligheter til å brenne leiren ved lavere temperaturer, ned til omtrent 1200 grader. Glasuren kan dermed brennes samtidig. Vitroporselen er lite gjennomskinnelig, har høy slagstyrke og godset er svært slitesterkt. Glasuren er derimot bløt og har dermed ikke samme sliteegenskapene som glasuren på feltspatporselen.[5]

ReferanserRediger

  1. ^ He Li: La Céramique chinoise, 2006, s 39
  2. ^ Singer, F. and Singer, S.S.: Industrial Ceramics (Chapman Hall, 1963).
  3. ^ Rado, Paul: An Introduction To The Technology Of Pottery (Pergamon Press, 1988).
  4. ^ Berre, Eline (18. mai 2018). «Porselentyper og glasskeram». Renhold Trondheim. Besøkt 16. desember 2019. 
  5. ^ Berre, Eline (18. mai 2018). «Porselentyper og glasskeram». Renhold Trondheim. Besøkt 16. desember 2019. 

LitteraturRediger

  • Gustav Weiß: Ullstein Porzellanbuch. Eine Stilkunde und Technikgeschichte des Porzellans mit Markenverzeichnis. Ullstein, Frankfurt/M. 1964

Eksterne lenkerRediger