Mykt porselen

Mykt porselen er en type porselen som består av sand, salpeter, soda, havsalt, alun og alabasterpulver. Etter en viss smeltningstid tilsettes mergel, som inneholder gips og leire.

Porselenstallerken, Chelsea, England, ca 1765. Mykt porselen dekorert med emaljefarger med ankermerke i gull. V&A Museum no. 528-1902 Victoria and Albert Museum, London

Mykporselens bolle av St. Cloud-type, med blå dekorasjon under glasur, 1700-1710.

Beskrivelse

Den tradisjonelle kinesiske porselen er et mykt porselen. Dette kinesiske porselenet ble etterlignet/«oppfunnet» i Vesten i Firenze på 1580-tallet ved Francesco I de' Medicis fabrikk. Derfra spredte kunnskapen seg til Frankrike og England under 1600-tallet. Typiske i Europa er pâte traditionelle fra Manufacture royale de porcelaine de Sèvres etter kinesisk forbilde, Wedgwoods Jasperware og benporselen.

Med tiden ble mykt porselen primært benyttet for fremstilling av pryntegjenstander, figuriner og lignende.

Mykt porselen kan også omfatte benporselen og vitroporselen og da benyttes begrepet frittporselen for å omfatte dette øvrige myke porselenet. Alt frittporselen brennes ved høyere temperatur enn feltspatsporselen, ca 1050–1100 grader, og i likhet med feltspatsporselenet, det harde porselenet, skjer en forening mellom masse og gods ved brenningen.

Litteratur

• Jan Durdík. Den stora antikvitetsboken. Stockholm: Tiden. ISBN 91-550-0509-8.