Ekkehard I den eldre

tysk skribent

Ekkehard I den eldre av Sankt Gallen (født 910, død 14. januar 973) var en sveitsisk munk, lærer og poet som er mest kjent for Waltharius, eposlatin om sagnkongen Walter av Aquitaine. Han skrev også flere ekklesiologiske hymner.

Ekkehard I den eldre
Født910Rediger på Wikidata
Thurgau
Død14. jan. 973[1][2]Rediger på Wikidata
Sankt Gallen[3]
BeskjeftigelseSkribent Rediger på Wikidata

Han ble også kalt «Hoved-Ekkehard» for å skille ham fra tre andre munker med samme navn ved det samme klosteret i Sankt Gallen.

Ekkehard var av adelig bakgrunn fra Jonschwyl-familien i Toggenburg i Sveits, og etter at han hadde gått inn i benediktinerordenen fikk han sin utdannelse ved klosteret i Sankt Gallen som lå i nærheten. Ved klosteret ble han etterhvert forfremmet og ble leder for skolen. Senere, under abbed Kralo, ble han valgt som domprost av klosteret, og for en tid ledet han for alle klosterets forretninger.

Ekkehard gjennomførte en pilegrimsreise til Roma hvor han ble vennlig holdt tilbake av pave Johannes XII som presenterte ham for en rekke relikvier av Johannes Døperen. Etter Kralos død avslo Ekkehard å bli dennes etterfølger på grunn av haltingen han led under fra en ødelagt fot. Imidlertid dirigerte han valget av Burkard, en sønn av grev Ulrich av Buchhorn, som styrte Sankt Gallen under Ekkehards råd og samordning. Ekkehard reiste senere et hospits foran klosteret for syke og fremmede, og han ble således betraktet som en rollemodell for veldedighet.

Ekkehard utmerket seg som en poet og skrev det verdslige eposet Waltharius som han baserte på en tidligere tysk tekst. Han dediserte dette diktet til biskop Erkanbald av Strasburg (965-991). Eposet beskriver fluktene til sagnkongen Walter av Aquitaine med den burgunderske prinsessen Hildegunde fra hunernes land, deretter om slaget ved Wasgenstein mellom Walter og Gunther og Hagen. Han skrev også flere eklektiske hymner og småstykker til ære for ulike helgener, som blant annet Johannes Døperen og sankt Stefanus.

Joseph Viktor von Scheffel utga i 1887 en roman med tittelen Ekkehard hvor sagnfiguren «Walter» opptrer.

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Ekkehard I the Elder, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ekkehard-I-the-Elder, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ oppført som Ekkehart, www.deutsche-biographie.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.deutsche-biographie.de[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Meyer: «Philologische Bemerkungen zum Waltharius» i Abhandl. der bayr. Akad. d. Wissenschaften, München, 1873
  • Streeker: «Ekkehard und Virgil» i Zeitschrift f. deutsches Altertum, 1898, XLII, sidene 338-366.
  • (de) Franz Brunhölzl: «Ekkehart I..» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 4, Duncker & Humblot, Berlin 1959, ISBN 3-428-00185-0, s. 432 f. (digitalisering).
  • Rosemarie Katscher: Waltharius. Dichtung und Dichter. Avhandling, Leipzig 1958
  • Samuel Singer: Die mittelalterliche Literatur der deutschen Schweiz. Frauenfeld 1930

Eksterne lenker rediger