Ekeberg gård (Enebakk)

gårdsanlegg i Enebakk kommune

Koordinater: 59°46′10,384″N 11°6′54,828″Ø

Ekeberg gård

Ekeberg gård er en stor gårdseiendom i Enebakk kommune. Hovedbygningen er trolig fra 1770-årene.[1]

Jølsen og industriRediger

Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatteren Ragnhild Jølsen (1875–1908) ble født og vokste opp her 1875–89 og igjen bodde her fra 1897. Gårdens historie avspeiler også deler av norsk industrihistorie, ettersom forfatterens far Holm Jølsen (1833–1906) drev ulik industrivirksomhet her i årene fra 1860 til 1893. Gården kom i familien Holmsens eie i 1634, og ble solgt ut av familien i 1904 etter økonomiske vanskeligheter.

Klaveness' landstedRediger

Den ble i 1914 kjøpt fra Harald Jensen av skipsreder Anton Fredrik Klaveness (1874–1958) og siden vært familiens landsted. Under den andre verdenskrig holdt familien til her. I 1948 ble den, sammen med naboeiendommen Skjønhaug, overtatt av sønnen Dag Klaveness.[2]:s.70 I 2017 står Dag Klaveness (1976–) som eier.[3] Familiegravstedet Thereselund tegnet av Magnus Poulsson ble anlagt her i 1958.

I litteraturenRediger

Huset er direkte eller indirekte skildret i flere av Jølsens bøker. I Rikka Gan (1903) er hovedpersonen opprørt over at Gan gård selges ut av slekten, i Brukshistorier (1907) skildres livet blant arbeidere og husmenn tilknyttet gården, og i den posthume Etterlatte arbeider (1908) gis et personlig portrett av moren, og av hennes rolle i husholdningen. Forfatteren Jens Bjørneboe skrev den halvt biografiske romanen Drømmen og hjulet (1964) om Ragnhild Jølsen, og om hennes liv på og ut fra Ekeberg. Et av maleren Erling Engers hovedverk er «Gammel gård»; her maler han tunet på den nærliggende Børter gård, med Ragnhild Jølsens gjenferd. Hun fremstilles som et symbol på bygdas kulturarv.

Musikkspillet Fyrstikkfolket, som er basert på Jølsens Brukshistorier, ble framført som friluftsteater i nærheten av Ekeberg i 2006 og 2008.

KilderRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Ekeberg gård i Enebakk hos Store Norske Leksikon.
  2. ^ Thv. Klaveness (1951). Sandarslekten Klaveness. Oslo: Cammermeyer. 
  3. ^ Ekeberg gård hos proff.no, sist lest 17. mars 2017.