Einar Zangenberg

(Omdirigert fra «Ejnar Zangenberg»)

Einar Christian Constantin Zangenberg (født 22. desember 1882 i København i Danmark, død 24. oktober 1918 i Wien i Østerrike-Ungarn) var en dansk skuespiller og regissør. Han virket først i Danmark, i Tyskland fra 1914 og fra 1917 i Østerrike. Zangenberg døde i Wien i spanskesyken da han var 35 år.

Einar Zangenberg
Født22. des. 1882[1][2]Rediger på Wikidata
København
Død24. okt. 1918Rediger på Wikidata (35 år)
Wien
BeskjeftigelseSkuespiller, filmregissør, filmprodusent, manusforfatter Rediger på Wikidata
EktefelleAlfi Zangenberg
BarnLilian Zangenberg
NasjonalitetDanmark

Liv og virke rediger

Bakgrunn, teaterskuespiller rediger

Einar Zangenberg var sønn av skuespilleren Christian Zangenberg (1853–1914). Etter å ha gått elevskolen ved Det kongelige teater spilte han i noen sesonger på forskjellige teatre i København.

Dansk film rediger

I 1908 debuterte han for Nordisk Film, men det ble med én film. Han kom ikke riktig i gang før i 1910. Den danske filmbransjen var da lite utviklet, og skuespillersønnen birdo raskt til å gi den vind i seilene. Han ble en av de mest produktive skuespillerne i den tidlige stumfilmens era. Han var den første danske skuespilleren som kunne styre et fly, og ble derfor dansk films første «våghals», særlig fordi han også red, svømte og kjørte bil. Han hadde flyverroller i En lektion (1911), Den store Flyver (1912) og En Opfinders Skæbne (1912) innen han ble direktør og kunsterisk leder ved Dansk Kinograf-Film, der han både regisserte og selv spilte hovedroller.

Til Tyskland, så Østerrike rediger

Kort før krigsutbruddet i 1914 fulgte Zangenberg strømmen av tallrike danske filmfolk i retning Berlin. Under verdenskrigen regisserte Zangberg en rekke filmer for selskapene PAGU og Flora-Film i den tyske hovedstaden – for det meste dramaer og kriminalhistorier.

I 1917 reiste Einar Zangenberg til Wien for å produsere Das Kind meines Nächsten, en propagandafilm som ble fremmet fra høyeste hold og som skulle bidra med midler til forsorg for krigsskadede barn. Keiserinne Zita fremtrådte høyst personlig foran kameralinsen, Zangenberg selv spilte hovedrollen. Med A-Zet-Film hadde han også sitt eget produksjonsfirma.

Mot slutten av april 1918 forlot han sitt nedarvede bosted i Wien. Angivelig døde Zangenberg i et mentalt mørke. Han døde som følge av spanskesyken, men den ble ikke omtalt i de krigførende lands presse;[3] i nekrologen i Neuer Kino-Rundschau av 26. oktober 1918 står det at han døde på et sanatorium etter en mageoperasjon.

Han var gift med skuespilleren Alfi Zangenberg og far til skuespilleren Lillian Zangenberg.

Filmografi (utvalg) rediger

som skuespiller:

  • 1908: Sherlock Holmes III
  • 1910: Den hvide Slavehandel
  • 1910: Magdalene
  • 1910: Hvem er hun? / Madame X
  • 1910: Forræderen
  • 1910: Fugleskræmslet
  • 1910: Hittebarnet
  • 1910: Kean / Skuespilleren og prinsen
  • 1910: Krybskytten
  • 1910: Robinson Crusoe
  • 1910: Hamlet
  • 1910: Kuffertens hemmelighed
  • 1910: Den sorte Domino
  • 1910: Magdalene, en arbejders datter
  • 1910: Den livegne
  • 1910: Den hvide slavehandel I
  • 1910: Sølvdaasen med juvelerne
  • 1910: To tjenestepiger
  • 1910: Tyven
  • 1910: Mona Lisa
  • 1911: Hotelmysterierne
  • 1911: Jagt på Gentlemanøveren Singarée
  • 1911: Den svarte doktorn
  • 1911: Morfinisten
  • 1911: Zigeunersken, også dreiebok
  • 1911: Kosakfyrsten
  • 1911: Dr. Gar-el-Hama I: Bedraget i døden
  • 1911: Millionobligationen
  • 1911: Ungdommens ret
  • 1911: Den store flyver
  • 1911: Eksplosionen i den store Kulgrube
  • 1911: En lektion
  • 1911: Mormonens offer
  • 1911: En opfinders skæbne
  • 1911: Folkets vilje
  • 1912: Eventyr på Fodrejsen
  • 1912: Kansleren kaldet Den sorte Panter
  • 1912: Den sidste hurdle
  • 1912: Strandingen i Vesterhavet
  • 1913: Den røde Klub
  • 1913: Adrianopels hemmelighed
  • 1913: Ildfluen
  • 1913: Bristede strenge
  • 1913: Dødsklippen
  • 1913: Pierrots kærlighed
  • 1914: Forbandelsen
  • 1914: Borgkælderens mysterium
  • 1916: Das tote Land
  • 1916: Der Mann im Steinbruch
  • 1916: Das Geheimnis des Kilometersteins 13
  • 1917: Professor Nissens seltsamer Tod
  • 1918: Das Kind meines Nächsten

som regissør:

  • 1911: Dødsflugten)
  • 1911: En bryllupsaften
  • 1912: Kansleren kaldet Den sorte Panter (medregi)
  • 1912: Trofast kærlighed (også dreiebok)
  • 1912: Den sidste hurdle (også reiebokmedarbeid)
  • 1912: Marconi-Telegrafisten (også dreiebokmedarbeid)
  • 1912: Kvindehjerter (også dreiebok)
  • 1913: Adrianopels hemmelighed
  • 1913: Ildfluen
  • 1913: Dødsklippen
  • 1913: Den store cirkusbrand
  • 1913: I tronens skygge
  • 1914: Forbandelsen
  • 1914: Borgkælderens mysterium
  • 1914: Badehotellet
  • 1914: Die Hochstaplerin
  • 1915: Statens Kurér
  • 1915: Den trætte Frederik (også dreiebok)
  • 1915: Die Dame im Glashaus
  • 1915: Die Liebe zu einer Toten
  • 1916: Das tote Land
  • 1916: Der Mann im Steinbruch
  • 1916: Das Geheimnis des Kilometersteins 13
  • 1917: Professor Nissens seltsamer Tod
  • 1917: Die Tänzerin (bare produksjon)
  • 1917/18: Das Kind meines Nächsten
  • 1918: Am Maskenball (bare produksjon)
  • 1918: Im goldenen Eldorado (bare produksjon)
  • 1918: In einer Nacht (bare Produksjon)

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1062086368, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ filmportal.de, Filmportal-ID ad448c7ea22b4238832311ae43bca79e, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Barry, John M. (2004). The Great Influenza: The Epic Story of the Greatest Plague in History. Viking Penguin. ISBN 978-0-670-89473-4. 

Litteratur rediger

  • Kay Weniger: Das große Personenlexikon des Films. Die Schauspieler, Regisseure, Kameraleute, Produzenten, Komponisten, Drehbuchautoren, Filmarchitekten, Ausstatter, Kostümbildner, Cutter, Tontechniker, Maskenbildner und Special Effects Designer des 20. Jahrhunderts. Band 8: T – Z. David Tomlinson – Theo Zwierski. Schwarzkopf & Schwarzkopf, Berlin 2001, ISBN 3-89602-340-3, S. 513.

Eksterne lenker rediger