Einar Markeng
Einar Markeng (født 25. februar 1906 i Norge, død 19. februar 1983) var en norsk politimann. Han ble medlem av partiet Nasjonal Samling i 1930-årene og fornyet medlemskapet i 1940. Den 15. september 1942 ble han konstabel i Statspolitiet i Oslo, og ble senere forfremmet til betjent.
| Einar Markeng | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. feb. 1906[1] | ||
| Død | 19. feb. 1983[1] (76 år) | ||
| Beskjeftigelse | Konstabel fra 1942, senere betjent i Statspolitiet | ||
| Parti | Nasjonal Samling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Etter at lederen i Statspolitiet Karl Marthinsen 8. februar 1945 ble likvidert av motstandsbevegelsen, ble Markeng utkommandert som en av flere til en eksekusjonsgruppe ledet av Gotfred Skule for å henrette norske motstandsmenn den 9. februar 1945. Dødsdommene ble stadfestet av Politiets alminnelige særdomstol. Justisminister Sverre Riisnæs og politiminister Jonas Lie (1899-1945) forlangte denne hevnaksjonen, som fordret 9 ofre. Deriblant var Gunnar Sven Anklev, Frans Oskar Johan Aubert, Erik Larsen Bye, Asle Helland Grepp, Bjørn Hansen-Engenes, Aksel Henry Hansson, Ivar Moum, Thorvald Ones og en niende ukjent person.
Markeng ble domfelt ved Eidsivating lagmannsrett 4. november 1947 for blant annet medvirkning til drap, til tvangsarbeid i 8 år og rettighetstap.[2] Dommen ble omgjort til betinget den 1. juni 1951.
Referanser rediger
- ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, www.disnorge.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Einar Markeng fikk 8 år». Aftenposten, 4. november 1947.
Litteratur rediger
- Eirik Veum: Statspolitiet 1941-1945, Kagge forlag, 2012. ISBN 978-82-489-1299-6