Einar Gilsson

Einar Gilsson (norrønt: Einarr Gilsson), død ca 1369, var en islandsk skald og trolig den første skalden som diktet i diktformen rímur[1]. Han levde på 1300-tallet.

Einar Gilsson
Beskjeftigelse Lyriker, skaldRediger på Wikidata
Nasjonalitet IslandRediger på Wikidata
Prosesjon med Gudmund Arason den godes relikvieskrin. Einar Gilssons diktet i hovedsak om den hellige biskop Gudmund.

LivRediger

Tidspunkt for Einar Gilssons fødsel og død er usikre, og det er også hans familiebakgrunn. Det er imidlertid gjettet på at han tilhørte den berømte Gilsbakkaslekten[2]. Han er omtalt et par ganger i brev på midten av 1300-tallet - første gang i 1339 – og disse bekrefter at han bodde ved Skagafjorden i det nordlige Island. Fra 1367 til 1369 var han lagmann (lögmaðr) for nord- og vestisland. Einar døde sannsynligvis i 1369.

Han var gift med Arnfríður Helgadóttir, brordatter til lagmann Þórðar Egilssonar. De hadde sønnen Dálkur Einarsson som var bonde i Bólstaðarhlíð.

DiktningRediger

Einar viktigste verk er Ólafs ríma Haraldssonar som regnes som den eldste rímur på Island, og som har blitt bevart i Flatøybok . Diktet består av 65 vers på versemålet ferskeytt[3] og handler om Olav den helliges liv, Slaget på Stiklestad, Olavs død og jærtegnene etter hans død. Einar har basert diktet på Snorre Sturlasons sagaframstilling i Olav den helliges saga.

De andre diktene vi kjenner fra Einars diktning har overlevd bare fordi de har blitt inkludert i Arngrim Brandssons Guðmundarsaga om den helgenkårede biskop Gudmund Arason. Diktstrofer er flettet inn i sagaen enkeltvis eller i mindre grupper. Man har kunnet henføre versene til tre forskjellige diktverk:

  • En dråpa i versemålet dróttkvætt om biskop Gudmund (Guðmundarkvæði). Fra dette diktet er 40 vers bevart, kanskje også 3 vers til som på usikkert grunnlag er tillagt abbeden og skalden Arngrim Brandsson som også diktet om Gudmund[4].
  • 17 versestrofer fra et dikt eller en dråpa i hrynhent om samme biskop som gjengir en samtale mellom Gudmund og erkebiskop Tore i Nidaros. (Vísur um Guðmund biskup).
  • I sagaen er også tatt inn en flokk (flokkr) om et overnaturlig vesen, en selkolla[5] som biskop Gudmund fikk uskadeliggjort. 21 vers er bevart av disse Selkolluvísur.

Kunstnerisk vurderingRediger

Einar Gilsson var ingen stor poet. Filologen Finnur Jónsson sier om ham at «Det er af alt dette klart, at Einar har været en religiøs natur, der særlig valgte sig helgenæmner at digte om. Som digter står han i det hele ikke højt.» Men uansett hvordan Einar verdsettes som poet, så markerer hans Ólafsríma et vendepunkt: Etter denne tid ble poesien på Island i mer enn 500 år helt dominert av rímur, på samme måte som dróttkvætt hadde vært framherskende i de siste århundrene før Einar.

ReferanserRediger

  1. ^ Rimur er episke dikt, vanligvis med firelinjers strofer, og som tok opp i seg en del av skaldediktningens kunstgrep som allitterasjon og kjenninger. De har opprinnelig vært sunget eller framført som dikt og ballader.
  2. ^ Denne antakelsen er framlagt av Guðmundur Þorláksson i Udsigt over norsk-islandske skjalde fra 9. til 14. århundrede, København, 1882, s 168, og ble støttet av Finnur Jónsson.
  3. ^ Ferskeytt er en quatrain (et firelinjers vers) med enderim på første og tredje linje og på andre og fjerde. Første og andre henholdsvis tredje og fjerde linjer har allitterasjon.
  4. ^ Finnur Jónsson, Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, bd. III
  5. ^ En selkolla er en gjenganger eller dauing med selhode.

Eksterne lenkerRediger