Eggeplomme
Eggeplomme er del av innholdet i et egg som skal gi næring til fosteret gjennom fosterutviklingen frem til klekkingen. I fugleegg består plommen i stor grad av kolesterol i form av fett og ligger i eggehviten.
Mengden plomme og den relative fordelingen av den i et egg er grunnlag for inndeling av eggetyper:
- Microlecitale egg har lite plommemassen som er mer eller mindre jevnt fordelt i egget. Slike egg er typiske for arter som legger egg i store antall. Denne typen egg finner man hos flatormer, rundormer, leddormer, skjell, pigghuder, lansettfisker og de fleste leddyr. Hos placentale pattedyr, der næring til fosteret kommer fra moren og hele fosterutvikling foregår innen i moren, har egget blitt redusert i størrelse til det essensielt er en naken eggcelle
- Mesolecithale egg har relativt sett mer plomme enn de microlecithale. Plommen er konsentrert i en del av egget, men cellekjernen og mesteparten av cytoplasmaet i den andre delen. Celledelingen er ujevn og i utgangspunktet konsentrert i den cytoplasmarike delen av egget. Slike egg er typiske for amfibier, men vi finner tilsvarende mengde plomme hos kvastfinnefisker, kjeveløs fisk og enkelte snegler.
- Macrolecithale egg har en stor plomme. Eggene er relativt fåtallige. Foruten blekkspruter finnes macrolecithale egg hos bruskfisk, krypdyr, fugler og eggleggende pattedyr. Eggene til kvastfinnefisker er opptil 9 centimeter i diameter, og ungene gjennomgår fullstendig forvandling mens de lever av plommen i hunnens livmor.[1]
Referanser
rediger- ^ Fricke, H.W. & Frahm, J. (1992): Evidence for lecithotrophic viviparity in the living coelacanth. Naturwissenschaften no 79: side 476-479
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.