Egelands jernverk
Egelands jernverk ligger på Fiane, i tettstedet Eikeland, i Gjerstad kommune i Aust-Agder. Jernverket var i drift i perioden fra 1706 til 1884. Lokaliseringsfaktorene var fossekraft, lokal malm, og transportmuligheter for så vel tilførsel av trekull fra skogene i Gjerstad, malm fra jerngruver i Arendalsfeltet og utskiping av ferdige produkter vannveien til Søndeled. Verket anses som et mellomstort jernverk og representativt for denne type bedrifter i Norge. Alle rester av jernverkets anlegg og bebyggelse ble fredet av Riksantikvaren i 2017. [1] [2]
| Egelands jernverk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Gjerstad kommune | ||
| Kart | |||
 Egelands jernverk 58°48′06″N 9°06′44″Ø | |||
Fra DigitaltMuseum
.jpg)
Historikk rediger
Egelands Jernverk ble grunnlagt av Christian Albrecht Ginheimer i 1706, etter at Bergamtssesjonen på Kongsberg vedtok privilegier for Egelands Jernverk den 8. mai 1706. Privilegiene ble den 5. desember 1707 konfirmert av Frederik IV av Danmark og Norge. Bøndene i området støttet også opprettelsen av jernverket.[3] C.A. Ginheimer måtte gi fra seg verket i 1720, og Henrich Weichart eide verket i en kort periode frem til 1723. Da overtok Ellef Thommesen, og senere hans kone Margarethe. I 1739 overtok sønnene Hans, Peder og Nils Thommesen. Verket forble i Thommesen-familiens eie frem til 1790. Etter denne perioden overtok major Holfeldt verket, og drev virksomheten i 10 år frem til 1799. Da ble verket kjøpt av forretningsmannen Henrich Carstensen fra Risør. Han drev verket til 1835. Han overlot det til Carsten Henrik Carstensen (hovedarving). Han døde i 1852 og året etter ble Egeland Jernverk solgt til Nicolai Aall. Han drev det som et underbruk til Næs Jernverk frem til konkursen i 1884.[4]
Konkurs og ny virksomhet rediger
Egelands jernverk gikk konkurs i 1884 og jernverksdriften opphørte. Verket ble i 1885 solgt til Gjerstad kommune, som skilte ut jord og solgte den til enkeltgårder. Hovedgården ble i 1888 solgt til statsråd Gunnar Knudsen. I 1888 ble Egelands Verks Interessentskab stiftet. Foretaket bygde en tremassefabrikk på tomten etter jernverket. Denne virksomheten opphørte i 1916.[5]
Fredning rediger
Bebyggelsen som stammer fra jernverket er viktige kulturminner. Boliger fra driften ligger fremdeles her, og flere er restaurert og i bruk som ferieboliger. Mange av bygningene på Egelands verk ble fredet i 1923. I 2017 ble den nye forvalterboligen fredet sammen med murer og murrester etter industrianlegg og bolighus/uthus, steingjerder, trerekker og veier. Riksantikvarens fredning har hjemmel i kulturminnelovens paragrafer 15 og 19. [6] [7] [8]
Arkivet rediger
Arkivet etter Egelands jernverk befinner seg ved KUBEN i Arendal og på Næs Jernverksmuseum i Tvedestrand. Arkivet omfatter blant annet kopibøker, regnskapsbøker, ordrebøker, arbeidsbøker, krambodbøker, kornbøker og brev.
Referanser rediger
- ^ RA fredninger
- ^ Kirsten Hellerdal: Fredningen av Eikelands Verk. i FMF Aust-Agder årsskrift 2018.
- ^ Ja til jernverk i Gjerstad, Avtrykk.no, 24.08.2016
- ^ Hansen, Jonas. Egelands Jernverk. På grundlag af verkets arkiv. Porsgrund, 1903
- ^ Egelands Verk - fra jernverk til tremasseproduksjon, Avtrykk.no, 01.05.2019
- ^ RA fredninger
- ^ Fredning av Eikelands verk Arkivert 21. august 2016 hos Wayback Machine., Aust-Agder fylkeskommune, 30.01.2015
- ^ Kirsten Hellerdal: Fredningen av Eikelands Verk. i FMF Aust-Agder årsskrift 2018.
Litteratur rediger
- Kirsten Hellerdal: Fredningen av Eikelands Verk. i FMF Aust-Agder årsskrift 2018.
Eksterne lenker rediger
- (en) Egelands jernverk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Arkiv etter Egelands jernverk på Arkivportalen
- (no) Arkivet etter Egelands jernverk (1853-1884) på Arkivportalen
- Om Egelands jernverk fra Kulturminneløypa[død lenke]
- (no) «Egelands jernverk». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) https://www.jernverksmuseet.no
