Åpne hovedmenyen
Gammelt fotografi av forvalterboligen på Egelands jernverk.
Fra DigitaltMuseum

Egelands jernverk ligger på Fiane, i tettstedet Eikeland, i Gjerstad kommune i Aust-Agder. Jernverket var i drift i perioden fra 1706 til 1884.

HistorikkRediger

Egelands Jernverk ble grunnlagt av Christian Albrecht Ginheimer i 1706, etter at Bergamtssesjonen på Kongsberg vedtok privilegier for Egelands Jernverk den 8. mai 1706. Privilegiene ble den 5. desember 1707 konfirmert av Frederik IV av Danmark og Norge. Bøndene i området støttet også opprettelsen av jernverket.[1] C.A. Ginheimer måtte gi fra seg verket i 1720, og Henrich Weichart eide verket i en kort periode frem til 1723. Da overtok Ellef Thommesen, og senere hans kone Margarethe. I 1739 overtok sønnene Hans, Peder og Nils Thommesen. Verket forble i Thommesen-familiens eie frem til 1790. Etter denne perioden overtok major Holfeldt verket, og drev virksomheten i 10 år frem til 1799. Da ble verket kjøpt av forretningsmannen Henrich Carstensen fra Risør. Han drev verket til 1835. Han overlot det til Carsten Henrik Carstensen (hovedarving). Han døde i 1532 og året etter ble Egeland Jernverk solgt til Nicolai Aall. Han drev det som et underbruk til Næs Jernverk frem til konkursen i 1884.[2]

Konkurs og ny virksomhetRediger

Egelands jernverk gikk konkurs i 1884 og jernverksdriften opphørte. Verket ble i 1885 solgt til Gjerstad kommune, som skilte ut jord og solgte den til enkeltgårder. Hovedgården ble i 1888 solgt til statsråd Gunnar Knudsen. I 1888 ble Egelands Verks Interessentskab stiftet. Foretaket bygde en tremassefabrikk på tomten etter jernverket. Denne virksomheten opphørte i 1916.[3]

FredningRediger

Bebyggelsen som stammer fra jernverket er viktige kulturminner. Boliger fra driften ligger fremdeles her, og flere er restaurert og i bruk som ferieboliger. Mange av bygningene på Egelands verk ble fredet i 1923. I 2015 ble det foreslått det at den nye forvalterboligen skulle fredes sammen med murer og murrester etter industrianlegg og bolighus/uthus, trerekker og veier.[4]

ArkivetRediger

Arkivet etter Egelands jernverk befinner seg ved KUBEN i Arendal. Arkivet omfatter blant annet kopibøker, regnskapsbøker, ordrebøker, arbeidsbøker, krambodbøker, kornbøker og brev.

ReferanserRediger

  1. ^ Ja til jernverk i Gjerstad, Avtrykk.no, 24.08.2016
  2. ^ Hansen, Jonas. Egelands Jernverk. På grundlag af verkets arkiv. Porsgrund, 1903
  3. ^ Egelands Verk - fra jernverk til tremasseproduksjon, Avtrykk.no, 01.05.2019
  4. ^ Fredning av Eikelands verk Arkivert 21. august 2016 hos Wayback Machine., Aust-Agder fylkeskommune, 30.01.2015

Eksterne lenkerRediger