Åpne hovedmenyen

«Eg veit i himmerik ei borg» er en salme, oversatt av Bernt Støylen, dels etter den tyske salmen «Ich weiss ein ewiges Himmelreich», dels etter H.C. Sthens danske oversettelse av den samme salmen: «Jeg veed et evigt Himmerig»

Salmen er skrevet som en samtale mellom Jesus Kristus og menigheten. Menigheten er en pilegrim som lengter etter å nå frem til det trygge himmelriket (vers 1-3). Jesus trøster med at han har frelst vandreren (vers 4-6) og menigheten svarer med bønn og takk til Jesus.

Innhold

HistorieRediger

Salmen er trolig diktet i Tyskland på 1500-tallet, med tone etter en verdslig melodi: «Ich weiss ein Schlösslein in Österreich». Den tyske teksten er kjent fra Geistliches Gesangbuchlein, trykt i Hamburg i 1612.

H.C. Sthen har i sin gjendiktning skrevet et nytt niende vers. Dessuten har teksten hans mer fullkomne rim.

Salmen ble mye brukt i Danmark og Norge på 1600-tallet. Thomas Kingo oppfører den som meloditilvisning for flere av salmene sine. Likevel tok han ikke med teksten i Kingos salmebok, noe som førte til at den etter hvert ble glemt. I Landstads kirkesalmebog ble den danske teksten tatt med i lett modernisert språk. Bernt Støylen skrev så en gjendiktning i 1905. I denne formen kom salmen med i kirkesalmebøkene, som kom ut på 1900-tallet.

I Nynorsk salmebok er den oppført under bolken for salmer andre søndag i advent. I Norsk salmebok er den oppført i kapitlet «Den kristne vona», og blir i dag kanskje fremfor alt brukt til Allehelgensdag.

Lov Herren Katolsk salmebok har med de tre første og de fire siste versene. Det er de syv versene som menigheten synger.

MelodienRediger

Melodien som blir anvendt i Norge, er ei folketone fra Hallingdal. Den opprinnelige tonen er «Es liegt ein Schlösslein in Österreich», en tone som vi finner igjen en variant av i korallboken som melodien til «Opp alle ting som Gud har gjort» (NoS 283)

Innspillinger (i utvalg)Rediger

KilderRediger

  • Nilsson Skaar, Johannes (1879): Norsk salmehistorie
  • Kristen sang og musikk: Runa forlag (1962)